Såååå...... Jeg lever.
Det er altså over 3 år siden forrige innlegg her inne. Jeg er derimot mer aktiv på instagram som jeg har linket til tidligere her inne.
Men av en aller annen grunn fikk jeg et plutselig ønske om å oppdatere her inne. Som en lite motpol til det enorme jaget på klikk og følgere på Instagram og Snapchat.
Grunnen til at det er tre år siden forrige innlegg er vell egentlig det altfor hektiske livet vi og jeg lever. Og generelt "for mye". Det har vell ikke akkurat blitt mindre siden da, men det kan være greit med en liten ventil her. Så derfor: Hei! Lenge siden.
Hva har skjedd siden sist da? Vell. Jeg har ikke tenkt å komme med en full redegjørelse. Det ville bli "for" langt. Men et lite sammendrag kan være greit.
Sist jeg skrev her inne var vi enda i pandemi-modus. Og der og da gikk det greit. Men vi kan vell si at vi i ettertid har sett hva dette gjorde med oss. Og det er i grunnen tøft. Når barna opplever dette i viktige år i sine liv så henger det i dem, og en del av uskylden og tryggheten på at de lever og har det trygt blir litt borte. Det merker vi enda. Jeg fikk selv covid noen månder etter siste innlegg her inne, og etter dette long covid som satt i i ett år etterpå. Vet ikke om det enda henger litt i, eller det er stresset som gjør det verre. Men ting var bedre før dette, det kan jeg vel si.
Uken etter covid besøkte oss skiftet jeg jobb, og det var et lite sprang til et helt nytt felt som kan være utfordrende i seg selv. Legger du long covid på toppen så har det vært utfordrende. Men jeg er enda her snart tre år etterpå. Jeg jobber nå som jurist innenfor informasjonssikkerhet og personvern. Jeg jobber enda ekstra på Stofflykke hvor jeg jobber med sosiale media. Og så har jeg min egen lille bedrift som jeg nå skal blåse litt liv i. Det er noe med å finne ut hvor en vil lande i livet. Det har jeg ikke funnet ut enda. Jeg vet faktisk ikke hva jeg vil gjøre når jeg blir stor.
Siden da har det vært en del sykdom i huset her, både alvorlig og mindre alvorlig. Jeg har rukket og bli over 40 år (hjelp!) og ungene mine er nå (hold deg fast..) 15 og 20 år gamle. Det er ganske vilt det. Yngste går siste året på grunnskolen og skal begynne på videregående til høsten. Eldste har fullført videregående og går nå (igjen: hold deg fast..) på andre året på medisinstudiet. Hvor rart er ikke det? Da jeg begynte å blogge var eldste bare året, og yngste var ikke påtenkt engang. Det er veldig sant som de sier: Tiden flyr. Og det er på ungene du ser det.
Vi har pusset opp lite hjemme her pga tiden som ikke strekker til - men vi har pusset opp litt på badet. Neste på planen er soverommet vårt før vi skal pusse opp stue og kjøkken igjen. Så vi blir altså aldri ferdig med det.
Vi har hatt hund som en stor del av livet vår siden sommeren 2020 da vi fikk jakthunden Sirius i hus. I februar i år mistet vi han på sjokkerende vis og beste oss da for å aldri ha hund igjen. I sommer kom derfor Felix til oss. Vi greide altså ikke å leve uten. Imellomtiden hadde vi selvsagt glemt hvor tøft det er med valp, energifull hund og jakthundtrening. Så det er vi midt i nå. Felix fylte 8 mnd i går, og vi jobber hardt med han hver dag. Men det er ingen piknik - for å si det mildt.
Tja - hva ellers? Jo, det glemte jeg nesten: I februar i år hadde jeg en skiulykke hvor jeg rev av venstre del av leppen. Det har vært steintøft. Operasjoner, behandlinger - og vi er enda ikke ferdig. Neste operasjon er i februar-ish. Det ser overraskende bra ut ved tanke på hva som har skjedd, men det er enda en del plager med det hele. Det kunne vært verre. Vi har også mistet kjære personer og folk rundt oss. Da blir en veldig bevist på at livet er skjørt og at folk sliter.
Verden er jo helt snudd på hodet med alt som skjer med kriger og valg. Og den ytre høyrebevegelsen i Europa. Til og med i Norge er politikken ubegripelig akkurat nå - hvis Listhaug ender opp som statsminister så vil jeg ikke være voksen lengre.
Vi driver enda og månedshandler. Ved mindre vi har en måned hvor vi nesten ikke er flytende (for det skjer....) og rett og slett (ironisk nok) ikke engang finner tid til å månedshandle. Det merker vi godt på spare-lommeboka. Så de gangene blir vi minnet på hvorfor det er lurt å gjennomføre dette.
Ellers så har vi ikke feriert så mye. Vi har vært opptatt med hund de siste fire somrene - men vi håper vi skal få reist i år.
Nå ble det liksom ikke så mye hurra-gladsaker her ser jeg. Men det har altså vært mye fint også. Føler likevel at det er viktig å være litt gjennomsiktig på at livet ikke alltid er enkelt og at ting skjer. Jeg klager ikke. Det vil jeg presisere akkurat det. Jeg bare konstaterer det. Og så er det mest kos og fint i hverdagen <3
Vell - det var kort oppsummert hva som har skjedd hos oss. Vet ikke om mange ramler innom sånn med en gang, men det er hyggelig om du gir et lite pip i kommentarfeltet.