7 days.

Nå er det bare timer igjen av konkurransen på facebook hvor du kan vinne en valgfri julestrømpe - så det er bare å slenge inn en kommentar der inne hvis du ønsker å delta.

Det sprer seg en liten ny utfordring på facebook nå om dagen - du blir utfordret av en venn til å dele sort/hvit bilde hver dag i 7 dager. Ingen personer, ingen forklaring. Så det gjorde jeg i forrige uke - og hvorfor ikke dele bildene her også. Jeg så sjelden jeg tar sort/hvitbilder. Disse er riktignok tatt med mobilen og sådær kvalitet. Men jeg tenker likevel at jeg liker tanken med sort/hvitbilder. Jeg tror jeg skal ta flere av dem fremover.

Ha en fin dag videre ! :)

Julestrømper - velvet love

Først: Jeg fikk ikke satt med ned her å skrevet til dere når jeg tok det med ro siden jeg ble satt ut av jobb i tre dager. Det ble x antall legetimer, møter osv. i stedet for å sitte her. For meg og for ett av barna. Slik kan jeg ikke rå over. Men jeg har nå kontroll over ukene fremover. Og derfor har jeg i helga fått sydd ferdig den nye eksklusive fløyels-julestrømpen. Strømpen kommer i rød eller dusgrønn og du får brodert på initialene i navnet med gulltråd. Se detaljene på bildene nedenfor. Jeg er i alle fall fornøyd med resultatet. 

Les mer om strømpene og priser på siden her. Jeg har ett par uker på meg fremover hvor jeg kan få sydd flere strømper siden jeg stort sett har sydd ferdig alle jeg har fått bestilling på så langt (og de går i posten denne uken). Så ta kontakt på eposten oppe til høyre i margen på nettsiden (f-t-meng@online.no) hvis du har spørsmål. Jeg tar inn et begrenset antall bestillinger hver gang siden jeg skal rekke å få alle frem til jul. 

Du kan også vinne en strømpe i konkurransen vi har på facebooksiden vår akkurat nå - vinneren trekkes allerede på tirsdag. 

3 dager ute av normal drift..

I forrige uke så vred jeg kneet litt uforsiktig da jeg gikk ut av bilen, men tenkte ikke mer over det. Samme dag begynte det å verke litt i kneet, men jeg var travelt opptatt med konferanse på jobben. Hvis vi spoler et par dager frem så dro jeg foten etter meg da det var helt umulig å gå på den eller i det hele tatt rette den ut. Helga var jævlig og nettene aller verst. Så nå har jeg ikke sovet noe nevneverdig godt på noen netter - og konkluderte med at legebesøk var et must. Det begynte jo, i tillegg til å gjøre vondt i kneet, å gjøre vondt andre plasser også på grunn av den mildt sagt kjipe gangen. Og trapper ? Ikke mulig. 

Konklusjonen hos legen er inntil videre at jeg har forstrukket  en scene/muskel øverst i leggen og under kneet og at det må ha blitt betennelse der. Så nå er jeg tre dager stasjonert her hjemme - og koser meg med betennelsesdempende. Tipper magen er glad for det ja. Men jeg krysser masse fingrene for at dette funker og at jeg er back in business på jobb på fredagen. Vi har ikke tid til sykdom. Men det betyr at jeg sitter stasjonær her, og kan dele litt med dere - i morgen that is. Nu: legge meg og håper at når jeg våkner i morgen tidlig så har jeg hatt en god natt søvn OG at foten er i godt humør.

#detskullebaremangle

Som dere vet er vår lille familie lidenskapelig opptatt av å bidra inn som frivillige i fotballen. Vi er jo det av mer enn en grunn: Fysisk aktivitet for ungene, sosialt, inkludering og alle andre fordelene med lagidrett. På jentesiden er det nå stor fokus – og det med rette. Vi er frivillige for både sønnen og datteren vår og selv om det føles viktig for oss i forhold til begge to så er innsatsen på jentesiden enda mer farget av motgang og urettferdighet – så her føler vi kanskje at vi gjøre en ekstra viktig innsats.

Men det er så mye mer også ! It takes a village to raise a child – og her er idretten veldig viktig. Vi som frivillige er med på å bygge holdninger, sosiale arenaer, inkludere utenforstående eller tilflyttende i samfunnet og så mye mer. Samtidig er det så utfordrende nettopp fordi at det er tuftet på frivillighet og at folk som er her og gjør dette har de rette holdningene og prioriteringene. Her feiler det dessverre av og til – noe vi kan se i stygge saker i media spesielt for innenfor barne- og ungdomsfotball. Voksne som kjemper kamper for egne holdninger og ambisjoner som går på bekostning av så mange andre. OG av og til: Direkte mobbing og utestengning gjennom voksne metoder på barn. Drømmer og gleder som blir knust. Tenåringsjenter og gutter som går på nåler for å tilfredsstille foreldre. Misforståtte målsetninger i forhold til de «som ønsker» å satse mer – men voksne som presser frem dette for tidlig og på feil måte. Det skal ikke være enkelt – men av og til er skylappene så himla svære at man skulle tro at enkelte hadde fått en permanent skade i topplokket. En ting er sikkert: Vær takknemlig for de frivillige som kjemper mot disse kampene og støtt de opp. Støtt opp om de gode holdningene og veiled barnet ditt og de rundt dere imot disse holdningene.

Jeg vil også vise til denne artikkelen : "Vi mister enorm mange talenter til skader, prestasjonsangst og press fra foreldre".

Her det det mye som feiler i barne- og ungdomsidretten i dag. Har sett det up-close det siste halvåret. Det er skremmende og vondt på en og samme gang. 

Sånn: Det var dagens hjertesukk.

Vaskerommet...

Det mest rotete (ja, hvis vi ser bort fra tenåringsrommet som til tider.. ja.) og kanskje neglisjerte rommet i huset. Som dere ser er det ikke stort - men det rommer mye. Jeg irriterer meg over rommet - siden jeg er den som bruker mest tid her inne. Ja, jeg er den som vasker klær her i huset - og det er en grunn til det. Frank er nok den som lager mest mat her i huset, så det er ikke en kjønnsrollegreie. Frank har bare gjennom tidligere vaske-episoder bevist at det ikke er hans sterke side.

Men hva skal jeg gjøre ? Jeg er usikker. Problemet er at det skal romme så mye. Her inne har vi radonvifte, fryseboks, varmtvannstank, sko, jakker, skittentøy, vaskemaskin og tørketrommel og alt av vaskemidler mv.

Det som etterhvert skal ut er fryseboksen. Han skal vi mest sannsynlig flytte til garasjen som vi skal bygge til våren, eventuelt bare fjernes. Det er i denne boksen vi oppbevarer alle brødene jeg baker når jeg månedsbaker som du også kan lese om hos Coop Extra.

Litt av problemet her inne er Radonviften og at det er et våtrom hvor vi ikke skal skru i veggene ved mindre vi må.

Men det vi tenker at vi skal gjøre er å male vegger, lister og tak. Vi skal skifte belysning og tenker at vi skal gå inn et godt oppbevaringssystem her inne slik at vi slipper å å henge så mye på veggene. Men dette går jeg å plundrer på for tiden. Sånn i tillegg til Hilde sitt rom og vårt soverom som står på ventelisten innen nær fremtid. Nemlig. Denne må jeg plundre litt mer på. På sikt skal vi jo faktisk gjøre om rommet til et ekstra do med vask. Hvis du har geniale ideer her inne så kommenter gjerne.

Because motherhood

Vi er snart i desember måned. Måneden som går altfor fort her hos oss. I år skal vi tvinge den til å gå litt saktere enn den bruker å gjøre. Vi skal i alle fall prøve. For familien sin skyld - sammen. Nå er det akkurat ett år siden vi opplevde at livet vårt ble snudd litt på hodet da Frank ble syk. Det var er tøff tid. Denne gangen vil vi nyte desember måned. Desember er også måneden vi har mye fri sammen rundt jula - og vi har tidligere år kjent mye på dårlig samvittighet for vår travle hverdag med for lite tid til det vi mener er viktigst. Det er litt godt-vondt på en og samme gang. Men vi har ikke så mye valg i vår hverdag. Vi gjør likevel det vi mener vi må gjøre og det som er riktig for oss som felleskap.

Hverdagen vår er travel - men det er ingen tvil om hva som er aller viktigst: Familien - flokken vår. Når har vi det best sammen ? Vi har det bra i hverdagen - men alt går litt fort i svingene av og til. Men når vi har ferie sammen DA fokuserer vi 100 % på tiden vi har sammen som familie. Derfor er feriene våre hellige. Jeg skriver ofte om ferier og opplevelser her inne - og planlegger våre drømme-opplevelser sammen. Jeg liker å dele vår gleder rundt dette med dere. Vi lever bare en gang - og jeg gir meg fyttikatti i om andre syntes vi bruker mye tid/penger på ferier som er store og (ifølge noen - altfor) innholdsrike. For ett par dager siden satt jeg å drømte meg bort til my-happy-place hvor jeg tenker på alt jeg vil gjøre i somrene fremover - og innså helt plutselig (og med sjokk) at vi bare har 6-7 ferier igjen før vi ikke kan forvente at Hilde er med oss på ferier lengre. Det er bare FOR få år. Jeg vet ikke - jeg får vondt i magen av å tenke på hvor fort tiden har gått de siste årene. Fylles av en tomhet inni meg. Har vi gjort alt vi kan gjøre for å nyte årene som har gått ? Hvordan kan vi gjøre det bedre for å greie å nyte alt dette og ikke bare løpe rundt og prøve å gjennomføre alt ? Jeg vet ikke.

Jeg ble i alle fall enda mer innbitt på at vi skal få oppleve enda mye mer sammen som familie i hverdagen - men også i feriene. Vi sparer en del hver måned til neste ferie. Vi prioriterer det fremfor mye annet. Det er mye jeg kunne tenke meg å gjøre her hjemme. Nytt gulv, nytt bad, møbler osv. Men hver gang jeg tenker på at DET vil jeg ha/gjøre så tenker jeg på om det er noe som er viktigere enn opplevelsene vi vil ha på ferien vi sparer til. Og nesten alltid er svaret: Nei.

Så vi gleder oss til tre ting fremover: Julen med familien, vår påsketur til Levi og sommerferien. Men jeg tenker også at vi skal begynne å tenke litt annerledes i hverdagen. Jeg skal i alle fall ta noen viktige avgjørelser fremover slik Frank gjorde for noen måneder siden - og håper på en bedre hverdag sammen. Og evne til å glede meg over små ting i hverdagen og ikke bare ha akkurat nok energi til å komme meg inn døren hjemme og flate ut på sofaen.. Sånn har jeg hatt det denne uken. Altfor god venn med sofaen etter jobb/treninger. Og da blir det ikke mye gjort. Men det er greit. Noen dager for å komme over kulen. Nå: Dusj og senga før ny hektisk dag i morgen hvor jeg ikke er hjemme inn døra før 21-22. Men det går greit.

God farsdag - og ribbe på grillen

God søndag og farsdag alle der ute ! Endelig har vi tid til å sitte litt rolig her i hjemme i noen timer før det braker løs med dobbeltrening igjen på to av oss. Etter at jeg kom hjem fra jobbereise har det vært full fres her hjemme med bursdag, dobbeltreninger, fotballsamling og jobb. 

I går kveld var vi hjemme først nærmere klokken ti etter at vi deltok på jentesamling med mange jente-fotballspillere fra årskullet i fra hele byen vår. Det er gøy med så masse idrettsglede. 

Men nå har jeg tatt grep. Eller nærmere bestemt; Jeg har bestemt meg for å ha en bedre plan over innleggene fremover her. Jeg er lei av å starte innleggene med noe sånn som "Sorry, men dagene bare raser avsted."osv. Jeg er mye flinkere til å forholde meg til klare planer i stedet for å gå rundt å tenke: Å, dette må jeg dele på nettsiden.. og så går det bort i glemmeboken. Dere kan forøvrig følge oss på snapchat (elisems1312).

Nå er det jo farsdag - Og Frank har fornøyd med plan for dagen og gave med kort fra ungene. Først skal de være et par timer med trening på Hilde og Frank - så skal vi spise pinnekjøtt (julestesten!) før vi skal se på den første "Alene Hjemme"-filmen. Vi har kommet i julestemning og nå er det bare å kjøre på. 

Og når vi først snakker om julestemning så testet vi dette forrige helg på Treager-grillen vår:

RIBBE på Treager

Vi fikk skjært til et passe lite stykke ribbe hos Eide Handel - og dette kjøttet er MYE bedre enn nedfryst ribbe. Virkelig. Vi elsker Eide Handel - de er en bauta i vårt lokalmiljø og en butikk vi er stolt av å handle hos. For noen dager siden vant de NM for Norges beste lammerull og Norges beste røkte julepølser. Jeg gleder meg til å smake ! Og så gleder jeg meg til de skal komme ut med det tradisjonelle julemagasinet (som også kommer online). Men uansett, så kjøpe vi et passe stort test-stykke med ribbe på butikken dagen før.

Kvelden før vi skulle lage den tok vi ribben ut av kjøleskapet og skar terningen i svoren. Vi gnikket så ribben inn med salt og la den på et fat i en form i kjøleskapet til dagen etter. Vi tok den ut av kjøleskapet 30 minutt før vi skulle grille den og tørket av den overflødig salt.

Når kjøttet skal på så startet i grillen på "smoke" med lokket oppe frem til det er skikkelig fyr (4-5 minutter). Sett temperaturen på "high" og varm opp med lokket lukket i 10-15 minutter. Plasser ribben på grillen med svoren opp. Grill i ca. 30 minutter før du reduserer temparaturen til 325 degrees F (ca. 165 grader) og la putre i ca. 3 timer når ribben skal være skikkelig mør og svoren sprø. Det kan være at du må ha den 5 minutter under grillen i ovnen hvis du ikke får den sprø nok.

Denne ble laget med tradisjonell smak - neste gang kjører vi med BBQ og brunsukker. Gleder meg !

På tur igjen !

Travel uke igjen - mye på jobb, mye treninger OG sying av julestrømper til mange der ute. Bildet over her er av ny prototype i rød kraftig fløyel, og jeg gleder meg til å vise dere når jeg endelig blir ferdig.

Akkurat nå sitter jeg på hotell i Oslo etter at jeg har vært på tjenestereise siden klokken fem i morges. Jeg er ikke så flink på reising alene - og i alle fall ikke flink til å bo på hotell hjemme, så jeg gleder meg mer enn bare litt til å ligge hjemme i egen seng i morgen kveld.  Send varme tanker hit !

Siden jeg er på farten og (altfor) busy (og det straks er midt i november - æææh) så tenker jeg å dele noen julegavetips fra tidligere:

Wurm ull-lue med reflextråd - her finner du innlegget om dette.

Og her kan du lese om den deilige ull-halsen som jeg har gitt bort i gave flere ganger.

Nå MÅ jeg få litt søvn før en hektisk morgendag - god natt dere.

Memory lane.

Huff, de siste par dagene har vært skikkelig tunge - Frank har vært på jobbreise og jeg satt oppe å regnet brøk til klokken 21 i går kveld med "tenåringshjernen". Logistikken her i familien vår er egentlig bygd opp rundt at vi er to som administrerer hverdagen med aktive unger og verv i tillegg til jobb. Så når en av oss drar på tur/jobb eller lignende så er det ekstra mye stress for den som er igjen. Og merkelig nok var alle ekstra slitne denne uken - så det har vært... slitsomt. For mammahjertet. Når du kjenner at tålmodigheten ikke er tilstede. Tiden ikke strekker til. Ja...

Når det er ekstra tungt så tar jeg en timeout med noe "happy" - og av og til går jeg til minneskuffen vår. Der har vi litt minner fra ferier vi har vært på. Vi har en tradisjon for å kjøpe med oss attraksjonbilder fra parker, og vi har vell egentlig en intern konkurranse om å ta være teitest mulig på bildene. Jeg bruker å vinne.... 🙊 Jeg satt meg iallefall ned i kosesofaen med minnene fra skuffen når det var litt kjipt denne uken.

Vi har vært noen ganger i Legoland i Danmark ja...

Kartet fra Disneyland i Paris - Happy feelings.

Første året vi var i Disneyland møtte vi veldig mange av de store figurene der - og tok med bilder av flere av de. Veldig, veldig trivelig å se tilbake på nå - minner for livet.

Og når vi snakker om å vinne konkurransen om teitest mulig bilde... Japp.

Mikke himself ! Her måtte vi stå leeenge i kø før vi fikk audiens - og da måtte vi selvsagt ha med bilder av oss sammen med Mikke.

Minne-mynter fra Disneyland - dette er samlemynter.

Hahaha - fra i fjor når August insisterte på at han skulle ta "Tower of terror" i Disneyland siden han var høy nok - mammaen pinglet ut...

Minnene fra Warner Bros Studio Tour - the making of Harry Potter i London. Her har vi flere bilder av oss sammen - men også filmer av ungene som flyr på sopelimer gjennom London. Ah.. blir helt varm inni meg. Det funker på humøret å bare sette seg ned å bla gjennom alt dette.

Ja, og et siste bilde av oss fra Disneyland - her fra Pirates of the Caribbean - sjekk Hilde i rosa skjorte - striking a pose !

Vell - det hjalp iallafall på humøret mitt akkurat denne dagen. Nå er heldigvis Frank kommet seg hjem og jeg skal få sovet meg litt opp i morgen tidlig. Jeg gleder meg allerede til å legge meg...

Big on the Booo

I går feiret vi altså Halloween - og det er vell faktisk 8. året vi feirer Halloween med besøk her i huset. Vanligvis blir det jo større og større - på grunn av sykdom i huset ble det faktisk tonet litt ned i år. MEN jeg har lovet minstemann at neste år skal vi ha 3D-effektene ++ på plass igjen. Det var jo stor stas for mange i fjor da vi hadde det i vinduene her hos oss. Men av og til blir det sånn - og greit er jo det også. Vi koset oss likevel - selv om det ble sofa og TV på en av oss. Her er litt bilder av morroa - og i år var det mange som kom innom å fikk litt godteri (innpakket så klart - humre, humre).

Vi gleder oss allerede til neste år - det blir bra ! Nå, folkens. Nå er det november - og DA kan julemorroa starte.

Roastbiff på pelletsgrillen

Som jeg skrev i ett innlegg for noen dager siden så har far i huset fått seg pelletsgrill etter at han var på grillkurs. I helgene står denne her ofte å poffer litt røyk på verandaen - og jeg har avtalt å vise frem litt hva som lander på kjøkkenet etter et besøk på grillen. I helgen ble det roastbiff-pålegg. Og dette er jo en helårsgrill, så vi måker nok etterhvert bare rundt grillen for å komme oss til den nå som det snør mer og mer her i nord. 

Først litt info: Ungene min er dyre i drift. Ja er ikke alle det tenker du ? Ganske sikkert. Men mine er slike som liker dyrt pålegg. Av og til spiser de leverpostei og makrell i tomat osv. Men får de velge så er det en aller annen fancy skinke eller kjøttpålegg som står på ønskelisten. Og da med tilbehør. Eldste er fan av roastbiff eller provanc-filet. Og det er dyrt i de mengdene hun spiser.. En matpakke er da gjerne med roastbiff med litt havsalt, peper og sprøstekt løk. Så en av grunnene til at mannen fikk seg ny grill var nettopp at han skulle kunne lage pålegg som både smaker mye bedre og er billigere en de du kjøper ferdig på butikken. Vi deler det opp med oppskjæreren vår vør vi vakumpakker det hele. 

I helgen var det altså roastbiff som skulle lages. Vi brukte den aller mest nøytrale av pelletsene du får kjøpt og så kjørte vi på noen få timer på verandaen. 

Til dette kjøpte vi flatbiff fra Eide handel som vi surret inn for å skape en lett skjæreflate. Vi rullet den på stekepannen i noen få sekunder får å få en liten overflate på kjøttet før vi la det på grillen. 

Noen timer etter - en roastbiff som smakte YPPERLIG ! Og mye av den også.

Her har vi kjøtt for ett par uker iallefall - og Frank kan fortelle at smaken bare ble bedre og bedre de første dagene. Alt saften og smaken fremdeles inne i kjøttet.