Nå er det faktisk under to måneder til Hilde skal konfirmeres. Dagen vi har ventet på så lenge - og jeg får klump i halsen bare av å skrive dette. Tenk at min lille solstråle har blitt så stor at hun skal konfirmeres. Hun går nå på konfirmasjonsundervisning og trives godt med det (hun konfirmeres humanetisk) - og jeg syntes også temaene de snakker om er veldig relevante og bra. Til helgen har de leir hvor de skal ha rollespill med FN-sambandet.
Vi begynner å få litt på plass til selve dagen - og snart går fristen til de som er invitert til å gi beskjed om de kan komme eller ikke. Når den er gått ut kan vi endelig kommer skikkelig i gang med alt.
Men bunaden hennes ligger ferdig i Bodø. Vi må bare dra ned ditt for å få prøvd den prøvd og klar. Men prosessen frem til dit vi er nå har ikke skjedd over natten.
Jeg og Hilde startet å "jobbe" med bunaden allerede for tre år siden. Da var vi første gang hos husfliden for å se på ulike bunader. Hilde hadde en lang prosess med seg selv i forhold til hvilken hun skulle velge. Valget sto mellom Nordlandsbunad og Tromsbunaden. Etter en stund så landet hun på Nordlandsbunaden og grunnen var at hun likte den beste på grunn av broderiene og formen. Så kom spørsmålet om hvilket farge hun ville ha, og hun endte etter en stund opp med blåfargen som hun likte best. Det er samme bunad som jeg har (men ikke passer akkurat nå.. men det kan vi ta i et eget innlegg).
Etter dette var planen at jeg skulle sy bunaden selv siden jeg ville at den skulle være ekstra spesiell for henne. Derfor prøvesydde jeg
denne fantasidrakten til henne for to år siden i samme form som nordlandsbunaden er sydd i. Jeg fant ut at det var overkommelig - og planla å melde meg på kurs og starte på bunaden. Men så kom det et vanskelig år hvor Frank ble syk og det var veldig masse for oss i familien. Så ble det plutselig for kort tid å få sydd den på. Og derfor valgte jeg en Huslid som har fått masse skryt - selv om vi har måtte kjøre ett stykke når bunaden skal prøves og slikt.
Nå er den faktisk ferdig og Hilde skal ned til Bodø i april for en siste prøve. Dersom den passer så skal hun få den med seg da.
Så denne bunaden har vært en lang "prosess" for oss - og den betyr kjempemasse for Hilde. Hun snakker hele tiden om hvor masse hun gleder seg til å bruke den. Så den blir nok mye brukt.
Men så det ett annet valg hun måtte ta: Hvilken farge på sølvet skulle hun velge. Jeg har gullfarget sølv. Men jeg la ingen føringer overhode på hvordan farge hun skulle velge. Men det var ganske mange runder innom gullsmeder rundt uansett hvor vi har vært i landet for å studere og se på fargene. Dette tok hun heller ikke lett på - heldigvis.
Valget falt til slutt på oksidert sølv. Og min mening passer denne fint til den blåe bunaden. Veldig fint !
Sølvet er fra Sylvsmidja - hun har den store søljen, den mellomste søljen, øredobber og mansjettknapper. Sylvsmidja startet i 1940 og de har i over 75 år laget tradisjonsrikt sølv til bunader. Det er viktig for oss når vi investerer i en såpass dyr drakt som betyr så masse for mottakeren. Og det skal den gjøre i mange mange år - og forhåpentligvis flere generasjoner fremover også.
Her er Hilde forrige gang vi var nede å prøvde bunaden - og her er skjorten hennes ferdig sydd. Fantastisk !
