Vell, snarere slik at jeg faktisk tar juleferie denne uken fra jobb x 2 - og kan slappe av med jul og endelig kan henge her inne på bloggen igjen. Det har vært litt for mye de to siste månedene, og jeg skjønner ikke hvorfor jeg IGJEN ender opp med å ta på meg for mye. Det har vært fysisk og psykisk slitsomt. Så lange arbeidsdager, og helger i så lang tid. Bare gønne på og presse gjennom plagg etter plagg, julestrømpe etter julestrømpe. Messe, og pop-up samtidig som det vanlige livet skal fungere. Det er godt det er juleferie nå for å si det slik. Jeg setter bort symaskinene og har ikke tenkt å røre dem før jeg vil sy noe til oss selv igjen.
Men jeg har de siste dagene tenkt gjennom hvordan den siste tiden har vært - og tenkte å forteller litt om noen av de tankene. Hvorfor vil jeg sy og selge, jobb og samtidig ha tid til "oss" som familie. Og kanskje hente overskudd av og til ?
Den første tanken som slo meg var at jeg ønsker å skape noe - noe jeg selv er stolt av. Kanskje til og med få positive tilbakemeldinger ?
Jeg har jo alltid like å skape ting. Det har jeg skrevet om flere ganger. OG det er jo alltid fint å få tilbakemeldinger på når noen syntes noe er fint. Men ble det slik ?
Vell - tja. Jeg har stått på en messe og en pop-up - og veldig mange er innom å sier hyggelige ord om det som er laget. Men det er altså å legge sjelen sin åpen og bare vente på slag. Når du står på slike type arrangement så er det en del som bare går innom standen, tar på og studerer tingene uten å gi så mye som et smil. Ikke et ord. Det føles så merkelig når du står der helt alene på standen og smiler og prøver å være hyggelig. Den siste gruppen er de som faktisk er så (jeg velger å kalle de uhøflige for det er iallfall ikke høflig..) snill at MÅ dele meningene sine: "
Oi, 699 kr er dyrt for en julestrømpe !". Hvorpå jeg sånn passe høflig sier at: Ja, det er dyre stoffer, tar lang tid og ingen jobber vell helt gratis ? Da får jeg gjerne slengt noe dritt tilbake slik som: "Du må vell skjønne at alle ikke kan kjøpe det ?" Selvsagt skjønner jeg det ! Hallo ? Ingen tvil ! Men det er stor forskjell på å si at den er dyr vs. ikke ha råd.
Eller - "
90 kroner er kjempedyrt for et handlenett - jeg får et slikt ett for 30 kroner på spar !". Flott ! Da går du å kjøper et reklamenett på spar. En kjede som kjøper inn tusenvis av handlenett om gangen og ikke trenger å selge med noe som helst fortjeneste, men i tillegg får deg som en vandrende reklameplakat. Men 90 kroner er altså for masse ? Tenk litt mer på den mens du går på kafeen borti her mens du kjøper deg et kakestykke til 150 kroner.... Jeg prøver å være kjempehøflig når jeg forklarer litt hva forskjellen er, og fikk da en gang slengt tilbake: "Jaja - jeg sier bare meningen min !". Jeg mener... Flott at du har meninger om ting, men for all del. Åpner du munnen og slenger det ut i den sammenheng (som ikke ikke bør...) så bør det være gjennomtenkt.
Så det er altså tveegget - ja, du får mye positiv tilbakemelding. Men samtidig er det nå en gang slik at en kjedelig tilbakemelding utkonkurrerer lett 15 gode tilbakemeldinger.
Min andre tanke er at jeg liker å kunne selge noe som er "mitt" - og jobbe for meg selv.
Da er du ikke bare avhengig av deg selv egentlig. Når du skal delta å slike ting så trenger det å være en plass der det faktisk er nok folk innom. Pop-upen hadde greit besøk en dag og elendig den andre dagen. Ikke godt nok markedsført. og får du en crappy plassering av stand på en messe slik at du havner bak flere andre stander så vell... Når det er godt besøk var det for mye folk og umulig å få folk bak dit en gang.
Nå høres det ut som jeg bare klager. Jeg klager, korrekt, men det er ikke bare klaging. For i tillegg til messe og pop-up må nettbutikk markedsføres - og det har jeg ikke tid til. Så ja - det er mye jobb. Men ved mindre du legger ned 110 % jobb så er det mer jobb enn glede. Når du driver med galskapen som er å ha to jobber.
Jeg liker tanken på å kunne ha en bi-jobb som gir meg ekstrainntekt og samtidig selge noe jeg brenner for.
Viser til tanken overfor her - du må virkelig legg ned innsats for å tjene litt ekstra. Da er det ikke verd det slik det er nå.
Og så sitter jeg her å er kokforbannet inni meg. Det er en kjøper av julestrømper som tenker at hun skal misbruke min tillit og tid og ikke betale for bestilt julestrømper. Som seg har brukt min dyrebare tid på. Normalt tar jeg betalt før jeg starter å sy dem, men det haglet inn med bestillinger av personlige strømper - og jeg jobbet som fy for å få alle klar for sendefristen på posten i går. Men betaling ? Nope.. og så tror man att man kan forsvinne uten å betale ? Synd for vedkommende at jeg har informasjon om henne, at jeg er sta og attpåtil jurist. Spennende tider... Håper du nyter strømpene med goood samvittighet. Enn så lenge.
---
Det er noen tanker jeg har hatt. Og hvordan jeg tenker om dem nå. Hva gjør jeg fremover ? Jeg skal være her inne jeg. Jeg skal ikke sy til andre (ved mindre jeg plutselig får lyst). Jeg kommer fremdeles til å ha nettsiden esdesign.no og legge ut der inne når jeg finner det for godt å gjøre det. Men ellers så skal jeg heller bruke tiden min på jobben, familien, fritid og her inne. Så får vi se hva som skjer med bloggen da - tar jeg det neste skrittet med den for å gjøre det til en større bi-inntekt ? Det jeg i alle fall skal gjøre er å startet med sy-tutorialer. Informasjon om hvordan jeg lager ting, informasjon om teknikker og utstyr osv. En blogg du har lyst til å sveipe innom for å få hjelp og inspirasjon. OG skrive om hvordanslivet og hverdags-hacks. Livsstil. Dette blir gøy ! Vi skal starte å pusse opp igjen - sammen. Først ut er garasjen, så kommer rommet til August og rommet vårt.
Jeg gleder meg til 2019 jeg !
