Insta-update

fredag 28. februar 2014


//Handlet bambusundertøy til August// - // treningsdagbok på SATS//


//August på Sushi-resturant// - //Deilig havrebrød//


//Flytende antihistaminer til August// -  //Jeg har klødd så mye at jeg har klødd bort deler av øyebrynet//


//Godt levert i forrige uke// - //Jeg lager surdeigkultur - fin denne gangen//


//Hilde på skitrening// - //Hilde på klubben.. gjett om mammaen følte seg litt gammel...//


//Project life pakke i posten// - //August er med Hilde på skiløp// 


// Hilde med premie fra skiløp // - // Deilig lilleba bambus pysjer //


// Lillegutt i bambuspysj sammen med pappa // - // Hmm.. hvilket havrebrød skal jeg bake ? Kaffebønna, Åpent bakeri eller fra bakeriet i Lom //


// Surdeigskulturer - en lys og en grov // - // Havrebrød til heving //


// Deilige skolebrød til bursdagsbarnet // - // Lillegutt i bursdag på Leos lekeland //


// Lager fondant-roser til dåpskake // - // og farger dem litt blå siden det er dåp for vår Gudsønn //


// lysblå fondant-sommerfugler // - // frokost på jobb.. havregrøt hver eneste jobbdag //


// Deilig vær for en skitrening.. regn // - // Endelig fikk jeg antibiotika - etter tre uker med bihulebetennelse. Au //


// Lager brodkort til dåpen // - // Jobber med oppskriftsbok //




Ski og baking

tirsdag 25. februar 2014

I helgen var det skirenn igjen - og vår jente hadde meldt seg på denne helgen også. Så da vi tilbringte lørdagen på Tromsø skistadion - og denne gangen var det fristil fellesstart. Da hun kom dit syns hun ganske sikkert at det hele var liiiiitt skumlere enn hun hadde tenkt, men det hele gikk ganske så fint. Og på skitreningen i går knakk hun endelig skøyte-koden med enkelt-dans, dobbeltdans og det hele. Hun svevde høyt da hun kom hjem fra treningen. Det er så herlig å se henne så fornøyd ! 



Med pokalen etter løpet - sliten, men fornøyd !




Her er et lite klipp - spesielt til besteforeldrene. Hilde er nummer 31.


Ellers så fordyper jeg i denne fine boken nå om dagen - og baker litt innimellom. Anbefales ! Hvis du skal ha to bakebøker så er denne sammen med Morten Schakenda sin bok en god anbefaling. 


Og når jeg først var i gang - så tenkte jeg at det ville være kjempefint å ha en egen oppskriftbok hvor jeg kunne skrive ned mine favorittoppskrifter. En bok som etterhvert kunne gå i arv og inneholde masse små hemmeligheter. Så det startet jeg med i går kveld - skal vise dere noen glimt når jeg kommer skikkelig i gang. 






Atopisk allergi/eksem eller sensitiv hud - tips

søndag 23. februar 2014


Jeg har flere ganger tidligere skrevet om allergiplagene vi sliter med her i huset, og tenkte egentlig jeg skulle legge ut et lite samleinnlegg med det som funker for oss her i huset - det er  nok flere som har småtasser med allergier eller veldig sensitiv hud. Kanskje dere plukker opp et tips eller to her, og hvis vi har hjulpet iallefall en så er det bedre enn ingen. Jeg er så "heldig" at jeg har samme allergier som August har så jeg vet ganske godt hva som "trigger" plagene og hva jeg skal gjøre for å hjelpe eller unngå dette. Jeg har i tillegg til atopisk allergi, litt annen hudallergi, veldig sensitiv hud og husstøvmiddallergi. Akkurat nå sliter både jeg og August en del med mye kløe siden det har vært svinkaldt her i Tromsø, og at vi har hatt en del værskifter. 


bilde av August når han var mindre

Atopisk allergi/eksem er egentlig barneeksem er en tilstand med tørr, kløende og betent hud. Ingen behandling kan kurere atopisk eksem, men plagene kan lindres og forebygges. Atopisk eksem er sterkt arvelig. Dersom en eller begge foreldre har atopisk eksem, øker risikoen for at barnet skal utvikle det til 60-80%. I tillegg tror man at luftbårne stoffer (husstøvmidd, pollen og dyrehår), utendørs forurensning, klima, kosthold og forhold i spedbarnsalderen (blant annet infeksjoner, passiv røyking og amming) er medvirkende til utvikling av atopisk eksem. Atopisk eksem ses ofte sammen med astma og allergi.

Vi som har atopisk allergi har det bedre i perioder og dårligere i perioder. Periodene som er dårlige trigges av og til av ytre forhold som kalde perioder, vinter, støv, røyking, tørr luft, enkelte typer matvarer, parfyme, ull, såpe mv. Så erfaringsmessig er det en del små "triks" som hjelper når alt klør, eller for å unngå dårlige perioder. 

1. Sol. Gjerne sammen med saltvann. Klorvann kan gjøre det verre. Så når det er sommer så kan du slikke sol. Men husk likevel høy solfaktor til både liten og stor. Vi har de siste årene reist sent på høsten til Tyrkia for å "utsette" vinteren litt. Jeg tar av og til solarium om vinteren og har i perioder gått til lysbehandling på sykehuset. 



2. Matvarer - unngå matvarer som du opplever trigger allergien. For min del er det sitrusfrukter. Jeg kan nesten aldri spise appelsin. Jeg tåler heller ikke sjokolade eller nøtter så veldig godt. Det kan være lurt å ta en hudallergitest.  

3. Antihistaminer - Jeg har brukt mye forskjellig antihistaminer, men faller faktisk ned på Kestine som et bra alterantiv, og når det er skikkelig ille må jeg ta polaramin. August tar mildere flytende antihistaminer om kvelden når han har dårlige perioder. Det er alltid ekstra ille om natten. 

4. Fuktighet og kordison - dette vet nok alle som har hudallergier - men det kan ikke nevnes nok: Smør morgen og kveld. August har også fuktighetskrem i barnehagen som de smører han med i ansiktet hvor eksemen er ganske ille når det er kaldt ute. Jo kaldere det er, jo verre er eksemen. Parfymerte kremer er fyfy ! Både jeg og August bruker kordisonkremer, og bruker ulike typer etter hvor det skal smøres. Fåes ved resept hos legen og brukes i korte kurer. De kommer i ulike kategorier (1-4, hvor 4 er det sterkeste), og vi bruker i kategori 3 (Elocon). Vi bruker store fuktigetskrembokser med pumpe slik at hele familien kan smøre seg uten kluss, og så sparer vi på det i lengden. 

5. Kaldt om natten - Både jeg og August sover med tynne dyner og vi lufter på soverommet for å være sikker på at det er kaldt der. Hvis det blir varmt og klamt så klør vi mer... Egentlig bør barn ligge i egen seng siden det blir varmt og klamt å ligge inntil hverandre, men August vandrer inn til oss nesten hver natt. Han har veldig behov for nærhet, så vi lar han gjøre det. Men vi merker klart at han sover bedre når han ligger alene, og jeg greier overhode ikke å ligge tett inntil andre så Frank er den som får ligge med August oppå/inntil. Jeg har i tillegg middallergi, så burde nok aller helst hatt midd-sengetøy, men velger heller å skifte ofte på sengen. 



6. Riktig sengetøy - Vi takler ikke krepp, ikke stivt sengetøy, ikke flanell og ingenting som kan trigge eksemen. Det som fungerer for oss er veldig glatt bomull, damask eller satin. Og da mener jeg ikke bare sengesettet men også lakenet. Vi bruker satinglaken, og det er himmelsk ! Vi har det også med oss når vi drar på tur eller overnattinger siden vi vet hvor ille det er når vi ligger og klør på natten, og hvor irriterte og desperate vi blir. Skift relativt ofte - hver 1-2 uke. Jeg skifter ca. hver uke. 


Ungene iført lilleba bambuspyjamaser i sateng sengesett og satin laken - deiiiiiilig!


7. Undertøy og pyjamaser - Jeg kan ikke bruke noe særlig ull. Hvis jeg skal ut på tur når det er vinter bruker jeg heller superundertøy eller lignenden. August har derimot større behov for varmt undertøy når han går i barnehagen og er ute store deler av dagen. Han tåler i perioder Devold Active undertøy som har ull ytterst og syntetisk innerst, og det samme med visse typer undertøy fra Ulvang og Bjørn Dæhli. Men når det er litt varmere (fra -2 og opp) så kan det fort bli varmt med slikt undertøy + vanlig tøy utenpå inne i barnehagen, så da bruker vi et tynt syntetisk undertøy fra Barnas hus eller bambusundertøy fra Tiljamid. Om natten bruker jeg ikke natttøy for å slippe å klø. August er veldig kresen på nattøy og har hatt noen dårlige opplevelser. For et par år siden kjøpte jeg en ny pysjamas som var pakket inn slik at jeg ikke fikk kjent på stoffet skikkelig. Da jeg senere vasket den og fikk kjent på stoffet så la jeg den bakerst i skapet og avskrev hele pyjamasen siden jeg selv kjente at denne ville jeg selv reagere på. Stoffet var ikke glatt nok og for tett. Frank tok på han denne pyjamasen en kveld siden jeg ikke hadde fortalt han hvorfor den lå bakerst i skapet, og morgenen etter så var August full av utslett på bena. Han måtte faktisk være hjemme fra barnehagen denne dagen, ta antihistaminer og smøres før han ble sittende på en hånduk og tørke. Etterhvert ble dagen bedre, og pyjamasen gikk i søpla. 

SÅ vi er ganske påpasselig på hva han har på seg om natten. Nå bruker han for det meste ikke pyjamasbukse for han blir ekstra lett irritert på føttene sine, men vi bruker pyjamas fra Lilleba - med korte føtter som ikke har noen ekle sømmer. Mykt og behagelig, ingen stikkende etiketter eller gnagende sømmer. I og med at klærne er PH-nøytrale og myke, og suger fukt, så er de veldig gode for de som har atopisk eksem. 


8. Dusje/bade - Man bør helst unngå å bade/dusje ofte. For min del er det slitsomt å trene siden huden blir verre, men hvis jeg unngår lange varme bad og heller tar en rask lunket dusj så går det bra så lenge jeg husker å  smøre bra etterpå. Noen blir bedre av badeolje i lunket vann, men for min del hjelper ikke olje. Her må en nesten bare prøve seg frem. Også dusjkremer/oljer og shampoo som skyldes ned over kroppen bør være milde og uten parfyme. 

9. Interiør - unngå heldekkende tepper, mye pyntegjenstander og støv.

10. Blomster ol. - det er mange blomster som inneholder ganske sterke allergener. Og jul er jo "verstingen". Vi har hatt kunstig juletre i to år nå. Jeg var veldig skeptisk tidligere, men når vi endelig fikk "drømmejuletreet" så gleder jeg meg bare til å ta det frem igjen. 


Men julestjernen og svibler er også noen av det verste. Jeg kom faktisk i nærkontakt med en svibel her om dagen - ausa det var ubehagelig. 

Det var iallefall tipsene jeg kom på her og nå - håper det var til hjelp.





Tomatsuppe

torsdag 20. februar 2014


For noen uker siden laget jeg en deilig tomatsuppe til middag - det trist er at ungene elsker den kjipe posetomatsuppen og spiste ikke så veldig masse av denne. JEG elsket den imidlertid, så kanskje noen av dere har unger som er litt mindre fastlåst i matveien og kunne tenkte seg å teste denne. Ingrediensene er iallefall:

2-3 løk
3 bokser tomat
2-3 fed hvitløk
Litt basilikum
Litt oregano
1-2 gulrøtter
7 dl buljong
2 dl fløte



Hakk opp løken og press hvitløken. Dette stekes mykt med olivenoljen før du tilsetter hakkede gulrøtter, tomater og buljong. Kok i ca. 15 minutter før du kjører på med stavmikseren slik at det ikke er noen klumper igjen. Tilsett fløten før du tilsetter litt salt og pepper. 


Jeg kokte fullkorspastaskruer på siden og lagde eltefritt suppebrød som du finner oppskriften på i dette innlegget. Lykke til !




Elting av brød, boller ol. og gjær

mandag 17. februar 2014


Tenkte jeg skulle dele litt av det viktigste jeg har lært, gjennom literatur, bakekurs og testing på hjemmekjøkkenet, om suksessen bak gode brødog bakeverk: Nemlig om elting av brød og gjær. Skal kommentere kort enkelte uttrykk og termer du kan komme over når du leser om brød- og andre bakeverk.


Autolyse - og kaldt vann
Med å kjøre autolyse på brødene menes egentlig at vi bare blander sammen melet og vannet før vi tilfører noe annet. På denne måten vil gluten begynne å jobbe uten at gjær eller salt forstyrrer. Autolyse kan være greit å kjøre på enkelte typer deiger. Morten Schakenda skriver dette i boken "Om boller, brød og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom": "Når du skal ha vann eller annen væske gjelder denne regelen: Det skal være kaldt.". Når du elter i 10-20 minutter har temepraturen i deigen steget, og hvis du starter med varmt vann kan temperaturen stige for mye og deigen dermed heve mindre. 





Eltingen - kjøkkenmaskin
Ved mindre du skal lage eltefrie brød så trenger du en kjøkkenmaskin. Deigen skal eltes ganske lenge, og det blir nok veldig veldig tungt om du skal gjøre dette for hånd.


Strekktesten - glutenvinduet
Er deigen spenstig og luftig nok? Det er iallefall det du sjekker når du foretar strekktesten av deigen. Deigen skal være seig og oppføre seg nesten som tyggegummi. Du strekker ut deigen som et vindu og skal nesten kunne se gjennom den uten at "vinduet" sprekker. hvis du greier dette har du et fint glutennett som vil få brødene/bakeverket til å heve. Dette er nettopp årsaken til at det er så viktig å elte deigen nok. Etter dette skal deigen heve. Skal huske å ta bilde av dette neste gang slik at dere skjønner hva jeg mener. 




Gjær
Tørrgjær eller vanlig gjær ? Tørrgjær holder lengre, men har ikke de samme gode egenskapene som vanlig fersk gjær. Fersk gjær gir bedre og luftigere bakevarer. Du må være nøyaktig med tilsetting av mengder av sukker (som gir næring til gjær) ellers hemmer det gjæren. For mye salt hemmer veksten av gjærsporene. Og salt må aldri komme i direkte kontakt med gjæren - resulatet ser du på bildet over her... gjæren=død. Saltet er likevell nødvendig for det gir en elastisk deig. 


Slå ned deigen
Når oppskriften sier at du skal slå ned deigen virker det litt drastisk etter all den tiden den har eltet og hevet. Men det som egentlig menes er luften som er i deigen skal presses ut slik at eddiksyre som har samlet seg skal forsvinne. Det er ulike måter å gjøre det på, og jeg har lært meg to forskjellige. Likheten er at deigen er "slått" ned slik at den ligger flatt på bordet før du starter å brette inn hjørnene på deigen til du har en rund sak som du snur opp ned. Nå skal dem heve igjen




Slå opp brødene
Det betyr ganske enkelt at du skal dele opp deigen og forme brødene, bollene ol. slik du vil ha dem før du setter dem til siste heving. 



Heving
Deigen skal, som dere skjønner, heves i flere omganger. Første gangs heving etter at deigen er eltet, så etter at deigen er slått ned og til sist når brødene ol. er slått opp og da i former eller på brett. Alle hevingene bør skje under plast slik at det ikke dannes en "skorpe" på deigen og at den beholder fuktigheten. Husk å ha litt mel over deigen slik at den ikke fester seg i plasten. Ikke ha det travelt når du skal heve brødene. Hvis du skal "jukse" litt og sette deigen til heving på ovnen el. er det for at resultatet ikke blir like bra. Kommer temperaturen i deigen over 30 grader vil gjæringsprosessen gå langsomt og kommer du over 40 grader begynner gjærcellene å dø. Vanlig romtemperatur, ikke trekk, er perfekt. 

Jepp, det var det viktigste i "kortform" - det er selvsagt mye mye mer - og mye mer enn hva jeg vet. Men dette var iallefall bare en kort innføring i det jeg har lært om baking det siste året.


by mlekoshi