***

Crappy mobil-bilde.

Snart 4 uker med sykdom. Først Hilde. Frank lå nede for telling forrige uke, August forrige helg og utover denne uken. Og jeg.. Jeg ble dårlig på mandagen, og her ligger jeg seks døgn etter og er enda ikke bra. Startet med feber i over 3 døgn med feberkramper. Så bihulene, hodepine, tett og et basseng av sørr, himla sår og rød nese, trykk i ørene og hele hodet og bare generelt vondt i hele kroppen. Hver gang jeg har forsøkt å dra en tur på butikken eller gå en tur så har jeg kaldsvettet som en gris og hodet har kjentes ut som det holdt på å eksplodere. Jeg har ikke greid å gjøre noe som helst. Det eneste jeg har kunnet se frem til er den første 1-2 timene etter at maksdose paracet/ibux og nesespray er inntatt. Frank var på jobbreise frem til onsdagskvelden, August har vært syk fra barnehagen og Hilde har hatt vinterferie. Jeg hadde tatt ut ferie på torsdag og fredag og Frank på fredag slik at vi kunne ha litt vinteferie sammen. Men mens Hildes venner har vært spredd rundt på ulike skiannlegg rundt i Norge så har vi vært innesperret her hjemme med sykdom. Det blir gøy å fortelle om når vennene møtes igjen. Og i dag, når jeg kanskje merker en ørliten bedring slik at jeg i kveld greier å sitte oppreist, har August igjen blitt dårlig og mest sannsynlig fått ørebetennelse. Huff, så vondt han har det. Vi har forhandlet med han i en time før vi fikk i han smertestillende nå i kveld, og det er ikke lett når alle er litt på felgen. Hvis han ikke blir bedre over natten så blir det legevakten i morgen. Og selv om jeg nå i kveld greier å sitte oppreist i sofaen så greier jeg ikke å forestille meg hvordan jeg faktisk skal komme meg på jobb på mandagen. Jeg hoster opp lungene innimellom og det er også litt slitsomt. Prøver å se  positivt på det: Matlysten har vært laber, og med all denne hostingen har jeg fått "trent" magemusklene litt. Snakk om å være slått ut. Håper på mirakuløs bedring i morgen. Ehem. 

Face your fears.

Ja, nei.. sykdom har herjet heimen. Venter egentlig bare på at det skal innhente meg også. August ble dårlig i går og har i dag ligget med nesten 40 i feber. Frank reiser på jobbreise i tre dager i morgen, så jeg krysser fingrer og tær for at jeg iallefall ikke blir syk mens han er borte. Uken som kommer er allerede kort nok siden Hilde har vinterferie og jeg derfor har tatt meg ferie på torsdag og fredag, så sykdom passer veldig dårlig. Jeg og Frank har delt på å være borte med Hilde og hennes sykdom av og på de siste par ukene. Men sånn er det jo å ha barn - og sykdom passer jo som kjent aldri.

I dag har jeg iallefall stått på for å ta igjen litt av det tapte. Rundvasket badet i et par timer, vasket masse maskiner klær, hengt opp klær og lagt sammen klær, merket klær, badet ungene, ryddet gangen og mer til. Og kranglet i en evighet om å få i minsten febernedsettende. Nå sover minsten og største er på vei i seng. Jeg er litt utladet, og ser ikke akkurat frem til å være gressenke i tre dager. Det ser ut som om det bare er August som har aktiviteter i vinterferieuken, så skal vi bare prøve å bli friske opp oppladede igjen. 

Men som dere ser på bildet over her så har vi fått opp den nye ventilatoren. Og som dere ser på hullet i veggen ved siden av så må vi tette dette og ordne denne veggen før kjøkkenet er ferdig. 

Flere som har begynt å planlegge sommerferien? Se på dette innlegget jeg skrev for en måned siden. Nå begynner planen vår og ta form. Jeg har bare et problem. Jeg har angst for å fly. Innesperret i et fly. HATER det. Hater tanken på det. Hater transporten TIL flyplassen. ALT. Men i det siste har jeg utfordret meg selv på mye jeg ikke liker, og enklete ting jeg hater. Jeg har også angst for tannlegen. Sånn fælt mye. Men nå har jeg funnet den perfekte tannlegen, og etter bare to timer der så gruer jeg meg ikke til jeg skal dit lengre. Helt fantastisk. Men det å ikke kunne fly er egentlig litt invalidiserende på mange måter. Og dit jeg har planlagt å dra i år kan jeg ikke kjøre bil, så jeg MÅ bare få dette til. Jeg har meldt meg på flyskrekk-kurs. Men der er det venteliste, så jeg håper likevel jeg får plass. Så det kværner mye i hodet nå om dagen. Sommerferieplanene. Opplevelsene som venter hvis alt ordner seg. Og tenke om det ordner seg i sommer - tenk hva vi kan gjøre neste sommer da ! Oi, som jeg håper.

Happy

Drar ferm et litt happy bilde - ikke så mange gladbilder å dele fra de siste 1-2 ukene, noe som selvsagt er årsaken til at det har vært helt stille her inne. Som dere ser i forrige post så har jeg slitt med allergi, og det ser ikke ut som vi helt finner ut hva dette er for noe. Jeg må ganske enkelt avvente til jeg får komme inn på hudavdelingen på UNN. Ja, og vår kjære eldste har vært syk i de siste to ukene uten at vi har funnet ut hva det heller er. I går ble det tatt prøver på legevakten og i dag har vi tatt enda flere prøver som vi forhåpentligvis får svar på i morgen. Jeg håper vi finner ut hva dette er for noe, for symptomene har ikke vært så hyggelige. Men det er iallefall ståen her hos oss. Jeg kommer sterke tilbake nå i helgen - og da med litt hyggeligere ting. Inntil da - send noen positive tanker over til oss. 

Fotballtrener og allergi.

Ja, den siste uken har vært innmari travel, og det har vært noen tunge stunder. Du vet.. hverdagens tunge stunder. Ikke altfor tunge, men litt mer en vanlig slitsomme. Men når dagene blir vanskelig å få til å gå rundt, når det vanskelig å være så veldig pedagogisk med ungene, når middagene blir kjipe å planlegge og lage, når treningene kommer for ofte. Men vi kom oss halveis gjennom denne uken også. I helga har jeg sittet på skolebenken igjen og er nå innehaver av tittelen C-linses fotballtrener. Tenke seg til det da (?) - veldig lærerikt.

Så tenke jeg å vise dere et skikkelig #nofilter-bilde av hvordan jeg har det for tiden. 

Rød, kløende, prikkende, hoven og væskende. Hvorfor ? skulle ønske jeg viste. Jeg fikk for et par år siden diagnosert husstøvmidd-allergi. Og legene mener jo at dette er det - men hva vi enn gjør så hjelper det ikke. I helga har det vært helt djevelsk - og det blir av alle ting bare verre hver gang jeg kommer hjem. Frank har stått på hodet i vaskebøtten, frøset ned sofaen, gulvteppene, dyner, puter osv. Alt for å se om det hjelper. Vi har jo ikke gardiner og nesten ikke tekstiler hjemme, så ingenting skulle være grobunn for mye midd. Derfor må dette være noe annet. Og i dag har jeg ikke før jeg for andre dag på tatt dobbel dose med antihistaminer greid å sitte med øynene åpen. En ganske markant allergisk reaksjon som hemmer meg iallefall 1-2 dager i uken, men ekstra mye i dag. Siden jeg sitter her rimelig neddopet og da likevel ikke greier å se så lenge på skjermen har jeg bestemt meg for å angripe problemet hos legen for n`te gang i morgen. Som dere skjønner så er jeg rimelig desperat og lei. Det må da være noe de kan gjøre ? Jeg kan ikke bare tenke på at dette skal være sånn for alltid.