Brekte ben, skapte behov, tøff gutt og klesmerking

Det er ikke alltid alt går slik vi har planlagt det, og det spesielt siden vi liker å planlegge og ha kontroll. Av og til skjer det ting utenfor vår kontroll, og planer derfor må rokkes på. Som regel er det utenforliggende momenter som gjør at planene og dagene endres... men så har vi fenomenet bedriftsfotball. Når NOEN bare velger å gå inn en skli-takling i irritasjon når personen spiller BEDRIFTSfotball (also known as fotball for mosjonister som driter i kort og regler så lenge de feller motstanderen), så mener jeg fast bestemt at da har DENNE personen selv valgt å rokke på planer. 

Yeeep. Frank har brukket leggbenet da han spilte den siste bedriftsfotballkampen. Oh swell ! Men tror du dette manne-mennesket frivillig dro til legen og videre til sykehuset ? Håneida ! Undertegnede måtte mase i nesten en uke før det skjedde. Typisk mannfolk ! Men om dette manne-mennesket skulle få en liten forkjølelse og måtte ta pittelitt nesespray ? DA er manne-mennesket døden nær. Så da ser den sånn ut da. Blå, hoven, hull av veske og brukket. Så de neste 6-8 ukene så humper han rundt blandt oss andre. Glad i deg, stabeistet mitt. 

Når vi først snakker om tøffe gutter, så hils på vår helt egen tøffe Spiderman ! Siden Frank var litt sånn små-uggen etter en tur på røntgen med beinknasing i går, så dro jeg og Siri med ungene på handletur i tre timer. Og hjem kom vi med selveste Spiderman ! Det er merkelig hvordan ungene endrer seg når de starter på storbarns-avdeling i barnehagen. Før var det bare Handy Manny og slikt. Nå er det skumle Sabetann og Spiderman. 

Men alt er ikke så enkelt i denne hjemmen om dagen. Ungene veksler på å "si ifra" (også kalt: Være vanskelig, trasse, sinte, hyle osv.). Og DET er så slitsomt i hverdagen. Morgenen starter som regel med at både frøken fryd og unge mr. trass krangler med oss og hverandre før vi får dem ut gjennom ytterdøren. Skal innrømmet at vi lener oss godt tilbake i bilen når begge er avlevert, og bare nyter stillheten hele veien til jobb. Når vi kommer hjem så må vi altså krangle en god stund før, under og etter at frøken fryd gjør leksene. Vi må forhandle for å få begge til middagsbordet, vi må forhandle for å begge til å spise, vi må megle mellom alle i perioden før ungene skal legge seg, vi må forhandle for å få stelt dem før legge-tid. Og da ungene endelig sovner etter langt om lenge så ligger vi som to slakt på sofaen og bare nyter stillheten igjen. Vi GLEDER oss til vi kommer ut av denne perioden. Det har ingenting å si om vi begge to har gått aldri så mange forhandlerkurs i løpet av de dyrekjøpte juss-studiene våre... Det å få i en av ungene en babygulerot er mer hellig enn en stor kontrakt. Ahahaaamen ! 

Og når jeg først skriver om det å planlegge og ha kontroll, så må jeg bare nevne noen ord om det å skape behov. Det startet egentlig med at jeg "rømte" hjemmet i halvsyvtiden i kveld, så ca. når ungene begynner med kveldsstellet *host*. Skulle riktignok være tilbake innen en liten time. Jeg tenkte jeg skulle ta litt sol for å bevare det lille som er igjen av Tyrkia-fargen og ruste meg mot alle hudplagene som kommer i mørketiden. Jeg dro til "mitt" solstudio, betalte og la meg i solen. Etter sånn ca. 2 minutter så slokket hele solsengen. Tekniske feil. På et ubemannet solstudio. Just my luck ! Surret meg videre til K1-handlesenter og virret rundt som en mygg uten mål og mening. Virret meg inn på Toys`r`us, igjen helt uten mål og mening. Og så helt frivillig... Og der hang det en Monster High pyjamas. Hilde og venninnene elsker Monster High. Men de hadde ikke hennes størrelse inne. De sjekker på lager, men ingenting. Hodet mitt begynner å snurre og tankene rundt hvor glad hun hadde blitt for denne pysjen gjør at jeg på autopilot surrer rundt på kjøpesentret i en liten time og leter etter denne pysjen. Før hodet plutselig slutter å snurre. Hva er det jeg driver med ? Hilde vet ikke engang om denne pysjen, og hun har en annen hun er veldig glad i. Hvorfor skaper jeg et behov hun ikke har ? Hvorfor må jeg strebe etter det jeg tror er det aller beste for ungene når det gjelder ALT, også der det er totalt unødvendig ? Ja, hun er nesten fri for pysjamaser, men himmel hun trenger ikke akkurat denne. Nå når jeg sitter hjemme så kan jeg lett bestille en tilsvarende på ebay, og det er bare greit. Sparer meg penger og tid. Men jeg må slutte å skape behov som ikke engang fins, og bruke tid på å oppfylle disse.  

Jeg dro altså ut døren med en klart mål og tidsaspekt, og kom tilbake to timer senere med et skjerf, en pose dundersalt og en pakke Oboy. 

Ellers så har vi fått prøve merkelapper fra Smartelapper.no. Nå har jeg merket klær i over 7 år, og begynner å få dreisen på dette. Av og til så liker jeg til og med å stryke på navnelapper, så nå var vi fri her i huset. Iallefall: Jeg likte disse veldig godt, og kan trygt anbefale dem. Vi testet gigapakker med både strykelapper, klisterlapper og nyheten: skolapper. 

Skolappene var en smart liten sak som jeg ikke engang hadde tenkt på. Men nå som mange av guttene har samme sko som August i barnehagen og det samme hos Hildes skole, så var dette egentlig veldig smart ! 

Nå skal jeg gå å legge meg og høre på en god lydbok. Det anbefales som avslappingsmetode. Når jeg blir ekstra lei av forhandling, trass og bråk, så setter jeg meg i bilen med en lydbok over anlegget og kjører og gjør unnav den "kjedelige" handlingen eller lignende. Lenge leve litt "egotid", uansett form og farge.