En trist dag

Etter at vi hadde levert ungene i barnehage og på SFO dro vi den tunge veien til veterinæren med marsvinet Tore. Han hadde blitt enda dårligere i helgen og nå hadde vi ikke mye håp for at dette skulle gå bra. Etter en times venting fikk vi komme inn til legen. Og det var dessverre ikke mer vi kunne gjøre for Tore, annet enn å la han slippe og ha det vondt mer. Han var nå blitt sykling tynn, siklet, greide ikke å spise, og hadde fått hudinfeksjoner på magen. Det var kroppen som gradvis "slo seg av". Det var veldig veldig trist å se inn i øynene på det lille tillitsfulle dyret og godta at vi skulle ta avgjørelsen om at det innen få minutter ikke skulle eksitere lengre. Jeg syns det var så tøft at jeg med tårer i øynene sa hade til han før jeg overlot det vanskeligste etappen til Frank som tappert koset med Tore da han fikk den første og den andre sprøyten. Først ble han bedøvd og så fikk han den endelige sprøyten. Det hele var nok over på 15 minutter og vi valgte å ta han med oss hjem etterpå.

(Tore i reiseburet sitt, der han var mye i forrige uke når han var med på jobb slik at jeg kunne mate han flere ganger om dagen)

Hilde har egentlig ikke skjønt at han skulle dø. Vi har forberedt henne i snart 2 uker, men jeg tror nok at hun trodde at alt skulle gå bra. Hun har reagert som mange andre barn gjør da vi har forberedt henne på det som etterhvert kom til å skje med å være trist, men samtidig ønsket å forsikre seg om at hun fikk et nytt dyr etterhvert. Så det var derfor viktig for oss å ta hjem Tore slik at hun fikk se han om hun ville før vi hadde en liten begravelse for han. Da vi hentet på skolen og fortalte det i bilen fikk hun nok en større reaksjon enn forventet og det har vært veldig mange spørsmål, tårer og fortvilelse her hjemme i dag. Da vi kom hjem ville hun gjerne se han, og det fikk hun. Hun fikk ta farvell med han før vi la han ned i en fin eske med tøy rundt han og begravet han på baksiden av huset vårt.

Vi laget en gravsten til han og Hilde holdt en liten tårevåt tale for han før hun avsluttet med..

"Kjære Gud jeg har det godt

Takk for alt som jeg har fått.

Du er snill, - du holder av meg,

Kjære Gud gå aldri fra meg.

Pass på liten og på stor!

Gud bevare Tore-gutt..

.. en godnatt-sang som Frank bruker å synge til henne. En verdig avslutning for et kort liv til et lite marsvin som etterhvert har blitt et lite familiemedlem. Etter alt dette har dagen vært litt rar, og har alle vært litt slappe med vakum-hode. Vi får håpe morgendagen blir bedre, og at Tore har det bra der han er nå.