Mandag igjen gitt. Som jeg skrev i går så fikk vi kvelden "tilbake" og begge ungene lå å sov søtt i hver sin seng kl. 20:30. Regnet med at vi måtte opp litt tidligere i natt, men det ble heller stikk motsatt. Lillegutt sov faktisk helt til klokka 6, og så ville han bare kose litt med pappaen sin før han begynte å spise kvart over seks. Det er jo over 9 timer søvn det ! Og etter at han hadde spist sov han et par timer til før vi sto opp. Og nå ligger han å sover på sofaen igjen gitt! Hmm.. skal si at søvn faktisk avler søvn altså. Han er så mye blidere, spiser så mye bedre og i det hele tatt: Alt er mye bedre når han får sovet nok. Har ikke skrevet så mye om det, men i de siste to ukene har jeg rett og slett vært utrolig lei av at hver dag skal være prosjekt mat-og-sove. Det er et mareritt å få han til å sove på dagtid. Hilde la vi bare i vognen, men her går store deler av dagen med til å få han til å sove, og resten av dagen går med til å pumpe og ordne mat til han. Men hvis vi får kveldene litt tilbake og han faktisk greier å sove litt på dagtid så blir alt så mye mye bedre.

Hilde rundet fem år, og jeg føler at hun har blitt så veldig stor etter at August ble født. Her øver hun og Frank på alfabetet. Men det er en vanskelig balansegang, og en må ha tålmodighet og tunga rett i munnen for å greie det der altså. Hun er bare litt intressert, men samtidig veldig flink. Ellers så er hun litt av en tålmodighetsprøve for tiden. Jeg kjenner at jeg har lite tålmodighet til syting og klaging hele tiden. Det er som en eneste lang klagesang om ett eller annet hele tiden. Og hun KREVER at vi skal bruke masse tid på henne hele tiden, ellers så henger hun i rumpa på oss og maser om alt mulig. Hun er ikke så kjempeflink å leke alene, og de gangene hun leker litt alene går det ikke lang tid før hun starter med samme leksa igjen. Men selv om hun er ganske så vrang for tiden så er hun samtidig så veldig skjør. Hun er plutselig blitt veldig obs på døden. Og prater om det flere ganger om dagen, og da spesielt om kvelden. Hun vil hele tiden forsikre seg om at vi ikke skal dø fra henne, og forsikre oss om at hun ikke har tenkt å dø. Jeg husker veldig godt når jeg var så lita og begynte å bli redd for døden og at mamma og pappa skulle dø fra meg. Det er veldig traumatisk for disse små, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal angripe dette. Hun vil ikke høre at vi engang skal dø, men at det er lenge til. Det vil hun ikke godta, så da blir det bare til at jeg sier at nei, vi skal ikke dø. Jeg vet ikke hva som er riktig jeg, men det er bare da hun roer seg ned og legger seg til å sove. Huff, stakkars lille jenta mi !

Jeg fikk forresten et brev fra skatteetaten der de "beklaget på det sterkeste" at jeg ikke var lignet og at jeg ville få ny ligning i november/desember. Kjære vene altså! Jeg jobber i det offentlig.. det er så typisk ! Den tiden det tok dem å lage dette lange og personlige beklagelsebrevet tok nesten helt sikkert lengre tid enn det ville tatt dem å faktisk ligne meg. Det er bare en liten ussel endring som de skal ta hensyn til *sukk*.

Denne uken blir egentlig ganske travel. Jeg skal arrangere bæretreff på onsdagen, og skal ha barseltreff i gaten her, samt at vi sikkert skal feire halloween her på lørdagen. Herlig, herlig ! Ha en fin dag alle sammen !