*jobber med mye rart*

onsdag 2. juni 2010

Jeg skulle jo egentlig skrive et nytt innlegg samme kveld som jeg skrev det forrige innlegget, men ble ble ikke sånn. Jeg kan vell egentlig bare si at jeg er travel for tiden!

Trener mye, jobber mye på arbeids, jobber mye hjemme og jobber med andre ting på engang. Det er merkelig å tenke på at forbare litt over en måned siden så satt jeg å gruet meg himla masse til å komme tilbake i jobb, og nå er det liksom helt greit, og av og til skulle jeg egentlig jobbet mer. Og at jeg plutselig har blitt veldig opptatt av egotid borte fra alle sammen. Mange motstridende følelser på en gang - som sliter litt invendig kjenner jeg. Den dårlige samvittigheten er så absolutt tilstede. Men på torsdagen og fredager når jeg har fri så letter det litt på den følelsen, bare for at den skal bygge seg opp resten av uka. Menmen.

Men egotid har plutselig blir kjempeviktig. Tror det er en reaksjon jeg. Aner ikke hvorfor - men å trene nesten hver dag er et must - å kunne gå ned på rommet selv når jeg er hjemme med hele familien og ta en timeout er plutselig deilig. Det å være sosial og komme seg ut er også veldig viktig helt plutselig - hvis ikke så blir jeg litt rastløs. Og den siste uka har vært ille - jeg har til og med lagt til sider de fleste huslige sysler, tøybleiene og andre vanlige sysler for bare å være MEG litt. Men i morgen skal jeg prøve å komme tilbake til det "normale" igjen. Iallefall litt. Jeg tror det er veldig viktig å være seg "selv" i perioder - ellers så kommer det tilbake å biter en i rumpa senere !

Nå er matpausen over og jeg skal være flittig arbeidsmaur frem til jeg skal dra hjem og etterhvert trene i kveld igjen. I går hadde jeg ei løpeøkt på 7 km på tredemølla. Det går iallefall riktig vei da !


2 kommentarer:

Silje sa...

Jeg syns du har en sunn instilling, jeg, vennen! Jeg er også der at jeg trenger mye alenetid. Jeg tror det fort kan bli litt sånn for oss flerbarnsmødre at man plutselig sitter der med ALTFOR mange som krever av en. Jobb, mann, barn... Jeg tror man kommer til et punkt hvor den naturlige trassen i oss tar litt overhånd og sier at "nok er nok".
At det blir en sånn nødknapp.

Og det er jo i og for seg bare sunt. Jeg vet i hvertfal at jeg greier å være mer tilstede for de jeg er glad i når jeg også har fått lov til å være tilstede for meg selv...

God klem!! Glad i deg :)

Elise sa...

Takk vennen !
<3 Glad i deg også ! *god klem*

by mlekoshi