Bekymret

Før vi byttet helsestasjon når vi flyttet så så jeg på hele greia som et plagsomt rituale vi måtte gjennom for at vi måtte ta vaksinene og få sjekket vekten. Men da vi kom til den nye helsetasjonen så har vi faktisk blitt hørt, og alt er ikke A4. De er heller ikke opptatt av å komme med masse meninger og ytringer om alt. Og vår helsesøster var veldig flink rundt ammeproblematikken denne gangen, noe jeg satt pris på. De kjøpte til og med inn boken om "flaskemating" og pratet varmt rundt å få ut informasjon til de som trenger dette også. Poenget: Denne gangen er de noen vi har på laget liksom - og jeg tar det dem sier med alvor.

August er en meget aktiv liten krabat som ikke finner roen så veldig godt. Verken på dag eller natterstid. Han har alltid vært aktiv og slet lenge med søvn på dagtid (men ikke nattetid). Nå sover han 1-2,5 timer på dagtid (en sjelden gang 3 timer). Vi legger han kl 19 ca, og han sovner relativt fort. Men våkner 1-2 ganger løpet av kvelden og mellom 1-6 ganger iløpet av natten. Dette sliter oss ut. Og når han sover er han OVERALT i senga, og kan plutselig sitte å sove. Han er en snill god gutt hjemme - prater fint allerede og har vært tidlig ute med det meste. Han er en klatrer og når vi er hjemme klatrer han på det meste og vil ikke leke så masse med sine ting. Vi må ofte sitte sammen med han når han leker og han er ikke så glad i lekene sine. Vil mye heller leke alt annet og gjør ting han har lært at ikke er greit. Syns det er morsomt å finne på rampestreker allerede nå.
Men altså: Han finner ikke så lett roen, men når han finner det så er han konsentrert. Helsesøster var bekymret ved tanke på at han er veldig aktiv, finner ikke roen, slite mye med søvnen på natt... og det faktum at han plutselig faller utenfor vekt og høydekurven sin... så markant endring. Han har faktisk gått ned i vekt siden forrige kontroll, og følger ikke sin normale høydekurve. Ja, han har vært litt syk og slitt med tenner, men spiser generelt bra. Men jeg luftet tankene mine om at hans aktivitetsnivå, selv på natterstid er årsaken til dette. Hun mente at jeg kanskje var inne på noe. Og nå henger tankene med dette da. Og spesielt siden i går var den verste dagen på lenge. Det er konstant løping etter en liten gutt som er full av spillopper, utrykker sin missnøye og vilje veldig klart, og som ikke fikk sove i går kveld. Var var skriking, bæring, byssing og tulling mellom kl. 20-24.

Dette tærer ganske mye på oss.
Han sover i egen seng på eget rom rett ved siden av vårt rom. Når han våkner er det ofte bare litt sutring, skriking og missnøye. Ofte står han bare i senga og roper på oss. Men hvis vi ikke gjør noe blir det eskallerede skriking, som ikke er greit. Samsoving har egentlig aldri fungert. Bare når han er helt utslitt. Helsesøster luftet tanken om å flytte sengen hans inn til oss igjen siden han våkner og søker etter oss men finner roen best i sin seng, men jeg vet ikke om det fungerer motsatt. Vi er egentlig så slitne at vi greier ikke å tenke klart og bruke en hel natt på å eksperimentere med dette. Dette har vært slik i kanskje 6 mnd nå, så ja.
Frustrert, trist og bekymret.