Ja, nei, sånn atte… Vell, her pusser vi opp. Inntet nytt det altså - men med disse hektiske dagene vi har så er det ikke lett å komme så mye vei. Frank reiser bort på jobbreise på søndagen og blir borte en hel uke. En uke med fem treninger mellom ungene (Frank er lagleder på Hilde sitt fotballlag og jeg hjelpetrener på August sitt. Hun har i tillegg to skitreninger i uken), foreldresamtale, jobb og køkaos. Jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg nei. Men det går nok fint det altså - men vi får nok altså ikke gjort noe på Hilde sitt rom i den kommende uken. Håper vi kommer litt på vei til helgen da - men det er altså både gulv som skal skiftes, vegger, tak, vinduer og lister som skal males og listverk som skal skiftes. Men vi er flere som gleder oss til det er ferdig, for nå er det for n`te gang på kort tid unntakstilstand i underetasjen altså. Møbler selges og er på vei ut, gulv er hentet og maling er delvis innkjøpt. Lamper, ny seng, sovestol, TV, bokhylle, skrivebord og mer til er klar for å flytte inn. 

Men travle hverdager - da må man hente energi en plass. Jeg og min aller beste venninne har funnet ut at vi må komme oss ut og trene. Vi skal opp til Rødtinden (fjell bak oss). Ofte. På truger. Vi må alle finne vår måte å trene på, og dette er altså planen vår. Vi har gått en del turer i høst, og nå er det en del snø ute - så hvorfor ikke starte der. Når energien øker og formen blir bedre så kan vi kjøre på men annen trening. Men akkurat nå skal vi bare starte og prøve å holder oss friske i mer enn 2-3 uker. Det samme skjer nemlig hver gang vi kommer skikkelig i gang: Vi blir syke. Anyhur - I`ll keep you posted.