Bare å rive av plasteret.

Vi har altså hatt så mye sykdom de siste månedene.. vell, egentlig helt siden november da Frank fikk slag på hjernen har vi hatt delvis unntakstilstand her hjemme. Kan vell ikke si noe annet. Enda jobber vi med å finne ut av alt og finne ut av hverdagen vår. Men vi har også hatt annen mer "uskyldig" sykdom i familien. Hilde har blant annet vært gjennom flere runder med omgangssyke i samme periode. Og nå fikk vi oss en rask runde på legevakten etter at August slo hull i hodet (igjen). Til å være en så forsiktig og små-engstelig gutt så er det nesten litt rart at han faktisk har greid dette tre ganger.

Men denne gangen var det en stor UFO-disse som traff midt i pannen. Det var mye blod og gråt, men etter en tur på legevakten hvor det både ble renset, sydd (uten bedøvelse !!) og limt sammen så ble det så bra som de kunne bli. Såret var ikke så bredt, men det var ganske så dypt. Etter dette så fremmet arveprinsen et krav om en Cola.. og det midt i uka ! Det var selvsagt et krav foreldrene innvilget. 

Men voksenlivet altså. Fullt av vanskelige avgjørelser og uskjermede møter med livets realiteter. Av og til må man rett og slett bare rive plastret av og gjøre det som kreves for at vi skal ha det bra som en familie. Vi er litt der akkurat nå. Igjen: Et veiskille hvor valg må tas og konsekvenser som følger. Ja, ikke enkelt.