Barn og briller

Som dere vet så bruker vår minste engel briller. Han er nå 7 år gammel og han har brukt briller siden han var 2 år gammel. Mange syns det er litt interessant å høre om at lillegutt startet å bruke briller når han var så liten. Og så spør alltid folk hvordan vi viste at han hadde dårlig syn allerede når han var 2 år gammel. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle litt om hvordan vi opplevde dette - og litt tips rundt hvordan en kan "plukke opp" hvordan et barn har dårlig syn og trenger briller.

Det er vist nok slik at mange barn går flere år på barneskolen før det oppdages at synet er dårlig - og noen sliter på skolen på grunn av synet. Det er flere som får et realt sjokk når de oppdager at barnet har hatt dårlig syn i flere år før det oppdages. Dette kan gå ut over lese- og læreprosessene når de starter på skolen og bør derfor behandles så raskt som mulig. Og for å bare ha det sagt: Det er ikke alle synsproblemene som vil oppdages på 4-årskontrollen på helsestasjonen (som f.eks. samsyn mellom øynene som er veldig viktig når barnet starter på skolen).

Vår opplevelse startet når August var helt liten. Og det var egentlig en trøst etterhvert - han gikk nemlig ikke mange år med plager før han fikk startet med behandling og briller. I alle fall - vi oppdaget det hjemme et par ganger når han satt i sofaen og så på TV. Vi trodde først ikke vi så riktig da det ene øyet hans plutselig skjelet inn mot nesten mens det andre øyet så rett frem. Rett etterpå så fikk vi beskjed fra barnehagen at han hadde begynt å gjøre det samme om morgenen når de hadde fortellerstund.

Etter en tur til legen ble vi henvist videre til øyelegen. Vi fikk dråper for å utvide pupillene hans som vi ga han en hel helg før han på mandagsmorgen dro tilbake til legen. Da sjekket de synet hans med to forskjellige maskiner uten noen som helst form for protester fra han. Det gikk som smurt - og plutselig kom legen og fortalte at han hadde dårlig syn med nesten 5 i styrke på begge øynene. Det "dårligste" øyet slo seg av og skjelet da inn mot nesen. Hvis vi ikke behandlet ville dette øyet få dårlige og dårlige syn fortalte legen. Og videre: "Så da skal vi bare gå å se hvilke briller som passer for han". Jeg tror jeg må ha stått å måpet på venterommet - briller ? Og: Velge briller nå ? Historien kort: En uke etter kom de første brille til August som han brukte det første året. Nesten fem i styrke. Vi var veldig spente på hva han kom til å tenkte om dette. Han var så liten ! Tenk om han ikke ville bruke brillene ? Tenk om de ble ødelagt i barnehagen med en gang ? Hva gjør vi da ?

I tillegg til å begynne med brillene måtte han i nesten ett år lappebehandle. Det vil si at han måtte bruke lapp en time hver dag på det "beste" øyet for å trene det andre øyet. Og det kan jeg bare si med en gang: Det var myyye verre enn å bruke lapp enn briller på et lite barn. Vet ikke hvor mange ettermiddager vi løp rundt med "sjørøverlapp" på øyet alle sammen og vrælte "skip o`hoy!" for å få han til å ha lappen på i en time.

Da vi kom hjem med brillene var nok ikke 2-åringen like spente som oss andre...

Men de to bildene over her er faktisk fra første dag han hadde på seg brillene. Det var en følelsesladet en dag for oss voksne. Han fikk brillene på seg og.. vell, tok de aldri av seg igjen. Han løp rundt som en virvelvind og ropte "Se, mamma".. "Seee, pappa!" til alt han ikke hadde sett før. Og nå kunne han se på TV`en helt fra sofaen. Nå kunne vi gå tur og han SÅ faktisk omgivelsene rundt seg. Vår lille engel var kjempefornøyd. Og vi voksne, vi følte at vi hadde overkommet enda et hinder på veien for han. Han slet jo hele det første 1,5 året med låsninger på begge sider i nakken. Han er forsiktig av natur. Han er en tenker - og kanskje mer enn vanlig avhengig av foreldrene sine. Men det er helt greit! Bare han har det bra, og vi tar ting i hans tempo. 

Her er den brillefine gutten vår i dag før han skulle i bursdag. Han har pløyd gjennom 3 par briller, 2 solbriller med styrke/lysfilterbriller, sikkert 10 brilleglass-skifter og nå ett par svømmebriller med styrke. Det har ikke alltid vært enkelt. Det å kunne behandle brillene skikkelig. Det å dra på ferie å få ødelagt brillene. Det å få skiftet glass og oppleve at noen andre på skolen ødelegger brillene dagen etter. Men han er helt avhengig av brillene sine. Vi drar aldri langt bort uten å ha med ekstra brille som han har vokst i fra med oss i tilfelle noe skulle skje. Når han skal sovne på kvelden så tar han aldri av brillene før han sovner. Vi må ta brillene av han når han har sovnet, eller så tørr han ikke å ligge i sengen. Han merker selv at den ene øyet skjeler innover hvis han har brillene av, og nekter plent å ta av brillene hvis vi er utenfor husets fire vegger. Skal vi rense de så står han å holder seg foran øyene. Men tenk hvor bra det er at han fikk brillene tidlig !

Vår eldste slet mye med hodepine i en periode og var et par runder innom optikker, men det var altså bare klassebråk som var årsaken til dette. Men poenget: Vi gikk til optikeren og sjekket for å utelukke dette. Her er noen tegn på at barnet kan se dårlig:

• Sitter barnet ditt tett inntil TV`en ?
• Klager barnet ofte på hodepine ?
• Ser du at barnet myser ofte ?
• Blunker barnet mye og anstrenger seg mye når det jobber ?
• Gnir barnet seg mye i øyene ? 
• Holder foran ett øye. Klager over uklart syn.
• Holder hodet på skeive ved lesing. Beveger hele hodet ved lesing, og ikke bare øynene.
• Bytter bokstavene ved lesing. Hopper over ord og bokstaver. 
• Er klumsete og kræsjer mye i ting ?
• Er lett irritert og får lett konsentrasjonsproblemer ?
• Og da selvsagt: Skjeling.

Så - økonomi ? Vell - vi får dekket brilleglassene og en andel av innfatningene siden brillen er en del av behandlingen til August. Med bare dårlig syn får man ikke dette dekket. Men her kan du lese mer om hva som dekkes av NAV.