Høyt servicenivå

Jeg tipper ungene er glade for at de har en super-engasjert og barnslig pappa – i hvert fall innimellom.  Vi voksne kan jo ha våre diskusjoner oss i mellom om hvor høyt service-nivået skal ligge på hjemmefronten. Vi er jo sånn ellers veldig engasjerte gjennom våre roller i begge ungene sine fotballag og er med på det aller meste. Vi er nok av de som forsaker litt for mye av oss selv for å være 101% tilstede for ungene, og det på både godt og vondt. Men slik er det nå en gang. Vi får «finne oss» selv igjen når ungene blir litt større. Men altså: Service-nivået hjemme. Himmel, der altså… Det kan godt hende at det er uenighet om ungene skal legge på sengen selv her dag. Det kan videre være sånn at en av oss, høhø, har noen hakk mer tålmodighet enn den andre. Men når det er slik at den ene reiser bort på jobbtur i ett par dager, og det blir hussorg her hjemme siden det plutselig ikke stekes og bacon til frokost, kokkeleres ostesmørbrød til kveld, det ikke er isbiter i vannflaskene på skolen og damderte matpakker.. DA blir… øh, en av oss andre som kommer i det dårlige lyst litt småirritert. Nuvæll.

Tilbake til superengasjert og barnslig pappa – tipper ungene, og da spesielt yngste, var superglad i helgen da pappaen bygget en svær snøborg i hele hagen vår. Etter at bildene ble tatt har vell borgen og kringværnet (?) blitt dobbelt så stort. Tjohei !

Men altså – jeg ønsker mine kjære små alt godt. Jeg mener personlig at vi ikke kan ha et for høyt servicenivå. Vi skal jo eksistere vi voksne også. Og av og til rekker energien akkurat langt nok til at hverdagen går rundt. Og det er greit det også. Og ja, jeg mener helt klart at ungene skal ha krav i hverdagen. Hjemme også. Punktum.