Det å være ung i dag er ikke lett. De unge har det generelt
sett veldig fint i Norge i dag – men det bety ikke at det er enkelt å være ung.
Tiden som barn og kanskje spesielt som ungdom går så altfor fort, og det føler
kanskje vi foreldre ekstra masse på. At det hadde vært greit å stoppe tiden
litt.
De unge skal prestere og gjøre så masse i dag. Mye krav, mye
forventninger. Men det kan også være greit for enkelte, selv om det ikke er alle
som takler det i dag. Jeg skal ikke dra i gang den debatten – Jeg tenker imidlertid
at dette er en fin balansegang og at vi voksne ikke bør ha for høye forventninger
til våre barn og unge - men at det også kan bli brukt som en unnskyldning til at de får for få krav og forventninger. Her er ungene forskjellig. Det vi skal være
veldig opptatte av er å bygge selvfølelsen til barna våre. Her har mange en
veldig viktig rolle. Foreldre, trenere, lærere osv. Selvfølelsen handler om
hvordan vi har det inni oss. Hvis vi har det godt med oss selv så greier vi
også å unne andre å ha det godt.
Hvis jeg spør Hilde, som syns bildene vi tok for noen dager
siden var kjempefine og syns det var helt greit at jeg deler de her inne, så er
noe av det vanskeligste med å være ungdom alt det sosiale. Og da i negativ
forstand. Venner er supert – men de sosiale «kodene» og grupperingene er ofte negative mener hun. Gjenger på skolen som mener for mye om hverandre - de mener
noe om alt fra kroppsfasong til klær til hvilke sokker du har på deg. Verst av alt er negativiteten. Det at venner
eller andre på skolen ofte ikke greier å gi en positivt tilbakemelding til sine
venner. Vi har snakket mye om dette hjemme – mye for å forebygge skuffelse.
Type: «Ja, ok. Så X så at du hadde fått
en fin ny jakke. Hun himlet med øyene sine og snakket heller om den nye ringen
hun fikk for flere måneder siden ? Ok, men da er det kanskje en grunn til at
hun gjorde det. Jakken din er kjempefin, og det er jeg sikker på at hun også
ser. Men kanskje hun ikke er helt glad inni seg og derfor ikke greier å være
glad for at du er glad for en ny jakke ?». Det har i alle fall hjulpet mye
å analysere situasjoner som dette her hjemme.
Vi er opptatte av at ungene skal ha tro på seg selv. Vi
foreldre har jo en iboende ønske om at ungene våre skal få ut sitt potensiale
på skole, på trening osv. Altså ikke gjøre det bedre enn alle andre, men det
beste de selv kan. Og det er mye lettere at de greier dette når de har det bra
med seg selv og en god selvfølelse. Mange tror at det å ha for mye selvfølelse
er negativt. Men det å ha for mye selvfølelse går ikke over i noe negativt i
seg selv, slik som f.eks. selvtillit kan gjøre. Selvtillit er selvsagt også
viktig og veldig mange har for lite her også. Vi prøver å fokusere på det positive som har
skjedd slik at de får kjenne på den gode følelse rundt dette. Vi gir selvsagt
klare tilbakemeldinger på det som er negativt, men må ha masse fokus på det
positive.
Det bringer meg over i det jeg tenker er veldig viktig:
Mobbing. Ingen av mine barn har vært mobbet. Men dette er noe jeg jobber mye
med gjennom min jobb. Det har også veldig fokus gjennom media for tiden da det
kommer en endring i opplæringsloven veldig snart. Poenget: Hvis barna har god
selvfølelse og unner andre å ha det godt så vil det hjelpe mot mobbing. Barn
som mobber har det sjeldent bra med seg selv. Hvis man jobber med barns selvfølelse
så vil det kunne hjelpe dem med å ha det bedre meg seg selv og derfor ikke
mobbe andre. Barn som har det bra mobber sjeldent andre barn. Videre hjelper
det selvsagt å jobbe med selvfølelsen til barn som er mobbet slik at de føler seg
verdifulle.
Dette med mobbing er komplekst. Vi har her alle et ansvar. Det
er sjeldent så a4 eller sort/hvit som det fremstilles i media – og ofte er det
flere som har det vondt. Hvis du vil lese mer om mobbing og trenger informasjon
om hva du skal gjøre hvis du eller ditt barn blir mobbet så kan du ta en tur
innom nettsiden nullmobbing.no
Hva jeg vil med dette innlegget? Egentlig bare et
hjertesukk. Og jeg må understreke at det jeg har skrevet her er helt personlige
betraktninger og ikke noe mer enn det. Jeg har ikke barn som sliter etter å ha
blitt mobbet eller på andre måter. Men jeg blir ofte skremt av negativiteten
venner og skolekamerater kommer med gjennom tilbakemeldinger og
slengkommentarer og at dette er helt «innafor» mellom selv gode venner. At de
allerede i ung alder ikke greier å bygge hverandre opp men heller har glede av
å bryte hverandre ned. Ta gjerne en prat med barnet ditt om hvordan han/hun
opplever dette. For det er ikke slik det bør være i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar