Klager videre..

torsdag 17. januar 2019

Fy f - av og til er alt kjipt. Bare sånn på generelt grunnlag og uten det aller største å klage på egentlig. Som dere ser i tidligere innlegg så går allergien bananas, ryggen er mer enn vond (slitt med ryggen i over ti år, vært gjennom all mulig behandling og egentlig gitt opp), skuldra som er feilplassert ønsker å minne meg på at den er der, lymfeknuten jeg sliter med under venstra arm (vært på UL, den er bare forstørret uten noen grunn) er verre og plutselig har jeg kul på ribbeinet også. Si meg: Hvordan er det meningen at jeg skal fungere ? Altså, uten å tenkte på alt det ille alt dette kan være, jobbe med allergien og prøve å få sovet med all ryggdritten ? Fan altså. Men det er så mange som har det så mye verre så jeg sparker meg selv litt for at jeg klager, igjen.

En dag for tiden er noe slik som dette: Jeg våkner sakte. Natten har vært avbrutt flere ganger. Søvnen sitter så hardt i øynene at du må kjempe for å få øynene opp. Jeg tok antihistaminer i går kveld så da er det ekstra ille å komme seg opp. Jeg sniker meg inn på badet, prøver å ikke være sur på alle de andre i familien som er våkne og energiske - og full av spørsmål og krav. Kommer oss ut døren klokken 7. Når jeg endelig kommer meg på jobb etter å ha stått i kø litt for lenge så prøver jeg å komme i gang med de tunge sakene som venter der. Barn som ikke har det bra og trenger hjelp NÅ. Vanskelige saker som krevet mye konsentrasjon. Jeg må prøve ekstra hardt av og til - og konsentrasjonsevnen er ikke alltid 100 % tilstede. Hvorfor er ikke godt å si - det kan være at jeg er helt på felgen for at jeg har for masse totalt i livet eller så kan det være at søvnen alene er med på å gjøre det for mye. For vi er jo travle i hverdagen - men jeg trives startsett med alt jeg gjør. Jeg har tenkt mye på det i det siste - det er jo en av målsetningene mine for året: Ikke være den som alltid ofrer meg selv for at andre skal ha det bra. Bort med energislukere og negativitet. Tilbake til jobbdagen: jobbdagen er lang, av og til veldig lang etter en for kort natt så går det med my kaffe. Jeg kan ikke sitte for lenge i ro med ryggen så jeg er vell en av de som vandrer ofte for å fylle på kaffe for å løse litt opp. Det som gjør det greit selv om jeg er sliten er målet vi jobber med på arbeidsplassen min, og mine kollegaer der.

Etter at jobbdagen er ferdig kjører jeg hjem (jeg greide ikke å komme i gang med vintersyklingen i år. Håper jeg greier det neste år) og plukker opp Frank på veien hjem. Hjemme er det full fres med middag, mye lekser for begge to og så har de treninger hvor vi voksne også må delta. De siste to ukene har det gått med mye tid til møter på ettermiddagen, med det varierer fra uke til uke. Så er det det plutselig natt igjen. Og enda en natt med urolighet før ny morgen hvor jeg ikke våkner med fulladet batteri.

Vi kan vell si at jeg de siste ukene har konfrontert mye negativt- og da tenker jeg igjen på målene jeg hadde for det nye året. Men målet mitt gjennom jobben min og vervene mine jeg har ellers er alle sentrert rundt at barn skal ha det bra. Ikke bare mine barn - alle barn. Gjennom min jobb i FAU på skolen jobber jeg med holdninger rundt barn (omsorg foran regel- og konsekvenseveldet mv.), lagleder/hjelpetrener for barn på laget og gjennom min jobb med barn (spesielt i mobbesaker). Da er det ikke så lett å slippe opp - i hvert fall når du ser alternativet med andre holdninger som vil ha negative konsekvenser for andre barn. Men jeg har kommet litt på vei - jeg godtar ikke mange av hindringer på veien mot målet i all min virke. Jeg bruker mindre energi på det. Negative mennesker som bare ødelegger på grunn av egne agendaer. Nope.



Beklager bablingen i dag - jeg er i det frustrerte hjørnet. Lover å være positiv litt senere !

2 kommentarer:

  1. God bedring!
    Og det er lov å klage!!
    Jeg synes vi ofte holder for mye på innsiden, for alt skal være så perfekt hele tiden.
    Og det er jo en superviktig sak du bruker kreftene dine på. Barn og unge fortjener det beste.

    SvarSlett
  2. Tusen takk <3
    Ja, jeg føler kanskje at jeg klager litt mye her inne - min klagemur liksom :P
    Jeg er helt enig ift. at det "prefekte" dyrkes altfor mye, og jeg håper jeg er med på å vise hvordan ting er IRL :)

    SvarSlett

by mlekoshi