Det ligger et hvit lag på bakken...

... for nå har vist snøen lagt seg her. Iallefall for noen timer vil jeg tro ? Når jeg var oppe i natt for å ordne mat til lillegutt så dalte snøen ned. Store hvite flak. Fikk skikkelig julefølelse. Og der - midt på natten og trøtt som en dupp - tok jeg meg i å begynne og planlegge julegaver. Så galt kan det altså gå. Akkurat som om det ikke holder å planlegge dåp og bursdag.. Nei, nå skal vi planlegge julegaver også. Tror jeg iallefall venter til etter bursdagen før jeg begynner å planlegge julegavene. Nå er det morgen og snøen ligger fremdeles på bakken. Det ble litt stress i morgest med å finne frem vintervotter og vinterlue til barnehagen. De har turdag i dag, så alt må da være på stell. I helgen kommer lønningen igjen, og da må vi dra å handle inn vintersko og mest sannsynlig nye votter igjen. Jeg aner virkelig ikke hvor det har blitt av de svindyre hestravottene vi kjøpte i fjor *mrppf*.

Mmmm.. hjemmerørt blåbær på steinbakt brød er så himla godt! Lillegutt ligger å koser seg på leketeppet sitt mens jeg spiser. Jeg skal på behandling senere i dag. Bekkenløsningen bedrer seg virkelig ikke, og nå gjør nesten ryggen vondere en bekkenet. Det er sikkert siden jeg er vant til å ha vondt i bekkenet. Men i natt var det skikkelig ille. Jeg våknet av at jeg hadde vondt i ryggen, og kom meg iallefall ikke opp av sengen før jeg hadde strevet noen minutter. Det kjennes ut som det er skikkelig hovent og stivt nederst i ryggen. Håper terapeuten kan finne ut av dette rotet i dag.

Det som er dumt med å ha vondt i ryggen nå, sånn bortsett fra smerten og at jeg ikke får startet med treningen, er at jeg ikke får båret lillegutt så masse. Men her koser han seg i en babyhawk Mei tai. Kjære lille gutten min.. se hvor stor han har blitt? Han rundet 8 uker i går.


Frank jobber som nevnt mye akkurat nå, og det er ikke alltid like enkelt med en baby og en veldig bestemt snart-femåring hjemme. Sammen med en litt småredd masete engelsk setter på 5 år og vond rygg/bekken så sier det seg selv at begeret kan bli litt fult av og til. I går var en slik dag. Den startet veldig trivelig med besøk og kake, men ut på ettermiddagen ble det egentlig veldig slitsomt. All honnør til alenemødre og mødre som er mye hjemme alene med barna ! Hilde var ikke akkurat i sitt beste humør - og det toppet seg litt når hun proklamerte høyt og tydelig at hun ikke var tjeneren min når jeg spurte om hun kunne plukke opp en gulpeklut på gulvet til meg når jeg satt og ga August mat. Da var det tid for en liten prat - og jeg tror det er på tide å innføre det planlagte belønningssystemet her hjemme. Hun trenger å lære seg en ting og to. Da Frank endelig kom hjem i går kveld hastet jeg til butikken for å handle bleier, hundemat, matpakkemat til Hilde og poste dåpsinvitasjonene. Og jeg tror jeg kan si med sikkerhet at han litt småfrekke mannen bak kassen på post-i-butikken lærte å ikke tirre en småstresset og sliten deltids-gress"enke" når hun kommer heseblesende inn døren. Jeg la de tjue-og-noe invitasjonene på kassen, betalte portoen og skulle akkurat til å stresse videre inn i butikken for å handle de nevnte nødvendighetene da den småfrekke (nye) mannen bak kassen stoppet meg, rakk rullen med frimerker mot meg og sa "værsågo". Han ville åpenbart at jeg skulle stå der å putte frimerkene på alle konvoluttene slik at han kunne sette seg ned å slappe av på stolen sin igjen. Vanligvis hadde jeg sikkert gjort det, men nå var jeg allerede småhissig. Så den stannhaftige mannen bak kassen fikk sitt pass påskrevet og en (kanskje litt for?) kvass beskjed om at jeg ikke gjorde jobben han fikk betalt for å gjøre. Jaja.. forhåpentligvis får familie rundtom i landet invitasjonene om en dag eller to - og det uten at jeg har puttet et eneste frimerke på dem. Mannen bak kassen derimot, han sto slukøret å klistret frimerker på alle de hvite konvoluttene da jeg løp gjennom kassen med bleier, hundemat, matpakkemat... og en boks cola - bare til meg!

Neste prosjekt: Hvordan få dusjet uten at minisjefen på fanget her blir skikkelig sur.