Interessant... og takk til den bæbu`en til Viking !

mandag 11. oktober 2010

Dagen i dag kunne jeg lett ha rangert oppe på min topp 10 lister over crap-dager-som-burde-slettes, men siden jeg prøver å være så jævla positiv for tiden så kan jeg slå til og si at dagen var interessant med et par overraskende momenter.

Dagen.. øhm.. natten startet med at jeg rett og slett ikke fikk sove (?) og hadde sovet tre små timer når August våknet i firetiden. Han sovnet etter en stund, så jeg fikk sovet en timestid til. Men jeg var så trøtt at jeg sovnet på vei til jobb (Frank kjørte altså..). Jobbdagen kan vel ikke sies å være den beste - uten å gå nærmere inn på det. Og siden Frank skulle på jobb nr. 2 rett etter jobb nr.1 dro vi fra jobb nr.1 kl halv tre. Litt over tre timer etterpå var jeg, snuppa og lillegutt hjemme. Det snødde nemlig i Tromsø i dag. Det gjorde det ikke når vi dra hjemmefra kl 07. Så vi hadde med andre ord IKKE vinterdekk på bilen. Og det snødde ikke bare litt.. det snødde mye. Og snøen la seg på veien. Vi har barnehage litt utenfor allfarvei kan vi vell si, og etter at begge ungene var avhentet så tok bilen seg på en liten seiltur ned mot grøfta og faretruende nær et skilt. Når jeg prøvde å kjøre noen cm fremover så skled bilen sidelengs en god halvmeter. Så speilglatt med andre ord. HERLIG. Jeg kunne ikke gjøre noe mer med bilen og måtte ringe bergningsbilen. Men... oi!  hadde jeg ikke telefonen min med? nei. Herlig. Se for dere en rimelig stressa Elise med glatte sko løpende rundt for å få tak i en mobiltelefon mens to sultne, grinete og redde unger sitter i baksetet og venter. Vi snakker altså høy puls og enda høyere stressfaktor. En snill dame hjalp oss med mobiltelefon, og sånn ca. tre kvarter senere kommer hjelpen.

Vi er offisielt i grøfta, og jeg håper veldig at Hilde ikke husker alle de fine ordene mor i huset ytret da dette skjedde. Og skiltet jeg snakker om er ikke det rett frem der... skiltet er rett på siden av bilen.


Her har vi kommet oss opp av grøftet og den snille (og helt sikkert dyre) hjelpen ordner opp. På dette tidspunkt har tålmodigheten til lillegutt virkelig forduftet og han HYLLLLER som besatt av irritasjon og sult. Jeg må innrømme av jeg var litt svett her. Men begge ungene syns det var morsom å bli slept bakpå den røde bilen med blinkende lys. Det er jo tross alt andre gangen på få dager at de begge får kjøre "bæbu".




Ja, og når vi endelig var på vei hjem så senket roen seg i noen minutter før vi kjørte inn gaten hjemme og måtte vinke til flere naboer. Sånn "Jada, alle sammen.. jeg havnet i grøfta.. bare flir dere som ikke dro ut døra klokken grytidlig i dag og fikk med dere at snøen var på vei". Ellers skjedde det flere små kjipe ting i dag, og det kjentes ut som om dagen bare jobbet imot meg. MEN ! det er et stort meg. Hilde hadde sin første leselekse i dag. Og hun var SÅ flink. Er veldig stolt av gojenta mi ! Tenk, det ene øyeblikket ligger dem helt ferske i senga på sykehuset og i det neste så LESER dem ?! Det er så rart.

Så når Frank er hjemme litt før midnatt i dag så er det bare å stå klar med varme klær, varm drikk og verktøy på trappa. Nå skal vinterdekkene på før vi igjen får en natt med minimalt med søvn. Men det går så fint attttttteee ! *POSITIV*

2 kommentarer:

Liv-Inger sa...

Jøye meg! Det var litt av en dag. Skjønner godt at du gjerne stapper den godt inn i glemmeboken.

Håper du får en bedre dag i morgen! Og så sender jeg mange varme sovevibber opp til August!

Natta!

Elise sa...

ja, en interessant dag - som jeg prøver å glemme :)

Tror nok dagen i dag er bedre - heldigvis !

Ha en fin dag vider e!

by mlekoshi