The radio silence has a reason

Ja, da ble det igjen stille noen dager. Det er mye dritt akkurat nå - og jeg vet ikke om det er så kult å spy ut ederog galle her inne - men here goes: Jeg sitter her å skriver med venstrehånda smalt dette som normalt tar kort tid å skrive, tar nå litt mer tid. Så det blir nok ikke den lengste utgreielsen. Men som jeg skrev her for vell ti dager siden så fikk jeg en klemskade i hånden i påsken - men som etter røntgen heldigvis viste seg å ikke være et brudd. Jeg har hatt fysj så vondt i 1,5 uke etter dette, men prøvd å klage minst mulig å pushe litt på mot smertene for å få ting gjort. Men hemmet, det har jeg vært. Så da jeg fikk brev fra legen på onsdag om at hvis jeg fremdeles hadde vondt så måtte jeg ta kontakt for bildene var ikke så bra. Så torsdagen tilbringe jeg på UNN, og som dere ser på bildet over så ble det konstatert brudd likevell.

Lang historie kort: etter å ha vandret frem og tilbake mellom røntgen-avdelingen og ortopedisk noen runder. Med x antall spesial-røtgen og til slutt en CT så fant de endelig bruddet og grunnen til at jeg har vondt. Bruddet ligger i pekefingeren. Vistnok et brudd som normalt gjør vondt og vil gjøre det lenge. 4 uker med gips, så skinne og opptrening.

Først ble jeg lettet over å få et svar - og at jeg ikke hadde klaget på smerter helt uten grunn. Men så gikk det jo opp for meg at dette var ikke akkurat bra. Jeg kommer til å bli plaget fremover. Og det kunne ikke vært på et verre tidspunkt. Vi har konfirmasjon om to uker - og jeg har SÅ masse jeg skal gjøre frem til da. Hva nå ? kontrollfreaken skal liksom delegere ? Stakkars alle rundt meg tenker jeg - så jeg må bare jobbe hardt med meg selv nå. Jeg er jo skikkelig petimeter - tenk dere når Frank må fikse hoved-konfirmasjonskaken med fondant og helt strøkne kanter ?! Bordkortene. Serviettbrettingen. Pyntingen. Talen. Sminken. Maten. Aiaiai... Kunne det ikke bare vært venstrehånda iallfall?

Ganske snart skjønte jeg at det ikke bare var konfirmasjonen som blir rammet. Det er vanskelig å kle på seg - prøv å kle på deg strømpebukser eller vanlige bukser med en hånd. Det å gå på do... Det å skjære brød, pusse tenner...

Sminke seg - ja, jeg føler meg som Julius som maler et bilde. Vet dere - i dag hadde jeg et meltdown når Frank prøvde å sette strikk i håret mitt. For ikke engang det kan jeg gjøre. Tårer og forbannelse altså. 

En dusj - jeg er svett når jeg er ferdig for å si det slik. I morgen hadde jeg planlagt å farge håret i god tid før konfirmasjonen. Det får Frank gjøre.. jeg syntes nesten synd i han. 

Og normalt er vi jo ferdig med å måke snø utover nå slik at det smelter i varmen. Men nå nøyer jeg meg med å sitte å se på snøfjellet i hagen.

Romaskinen min som jeg var kommet i gang med.. den nye symaskinen som skriker etter å bli prøvd for første gang. Æææææææ - jeg blir gal ! Og hvis dere viste hvor lang tid det har tatt meg å skrive dette lille innlegget her.

Så stay tuned: En smågal Elise skal arrangere konfirmasjon og må delegere bort det meste - deler selvsagt gledene her inne...